Alle innlegg av Einar Hernborg

Back to school – tilbake til start

Om ikke mange dager ruller et nytt skoleår igang. Rektorer og andre i ledelsen på skolene er allerede på jobb. Lærerne er på veg tilbake fra pålagt avspasering og ferie. Og elevene har kun kort tid igen av sommerferien.

Denne skolestarten blir litt spesiell for meg. For fire år siden begynte jeg som undervisningsinspektør på Kvam skole. Jeg har hatt flotte og spennende år som skoleleder og har fått være med på mye. Men 15. august er det over. Jeg skal slutte.

Grunnen til at jeg selv ønsker å slutte er at jeg har følt på stresset rundt ansvaret og arbeider med vikarer, en av undervisningsinspektørens mange hovedoppgaver. Det har til tider tatt nattesøvnen fra meg, uro i kropp og sjel seine kvelder og tidlige morgener og noen fridager er jeg helt «off-line» ift familien. Det er noen jeg ikke ønsker å fortsette med, jeg har mer lyst til å være opplagt og tilstedeværende pappa.

Så fra skolestart skal jeg for første gang på 11 år «bare» være lærer i 100 % stilling. Det er ikke noe bare det. Det er det som på fint byråkratspråk kalles førstelinje-tjenesten; der kunnskap formidles og skapes.

Jeg gleder meg!

Jeg stoler på Helsevesenet – stolene til Helsevesenet derimot

Jeg har den største tiltro til Helsevesenet. De ordner opp når det trengs. De yter helsetjenester til folket. Og det geniale er at du og jeg betaler for dette over skatteseddelen. Så vi slipper å stå der med et glødende kredittkort når vi er ferdigbehandlet og klar for hjemreise. Eller at vi ikke kan bli behandlet siden vi ikke har kreditt å gå på.

Personalet på sykehuset vet hva de driver med. Og ja jeg vet at de av og til gjør feil, men det gjør vi alle. De yter sitt beste og vil alle vel. De er til å stole på.

Men stolene til Helsevesenet de er ikke mye å skryte av.

Jeg har hatt mine timer som pårørende på sykehus: tre keisersnitt, sprukket blindtarm på min kone, øyeoperasjon på min eldste datter og nå sist fjerning av mandler på min sønn. Og flere ganger har det slått meg at stolene jeg blir tilbudt, ikke akkurat er behagelige.

De er sikkert robuste og slitesterke og helt greie. Men gode å sitte på time etter time er de ikke. Så når det nå skal bygges nytt sykehus på Hjelset håper jeg at stolene de tilbyr pårørende er gode å sitte på. Slik at jeg i framtiden stoler både på Helsevesenet og dets stoler.

Hva gjør vi med guttene?

I ettermiddag og kveld har det vært møte i kommunestyret i Molde. En lang og fyldig liste med saker til behandling.

Og under behandlingen av sak 79/17 «Kvalitetsmeldning for grunnskolen i Molde kommune 2016/ 2017» tok jeg ordet:

Ordfører, kommunestyre.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Elevene i Moldeskolen gjør det noe bedre i 2016 enn i 2015. Utviklingen går rett vei. Og det er en solid innsats som legges ned i hvert klasserom, i hver time, hver dag. Uten gode lærere, assistenter og andre fagpersoner hadde ikke våre skoler vært der de er i dag.

Tidligere er det fra denne talerstol framhevet at det er ikke de ansatte innenfor pleie- og omsorgs sin skyld at området stadig går med røde tall. Og jeg har lyst å si at det er faktisk også er sånn innenfor skole. Her er økonomien ikke så rød, men resultatene har vært røde. Det skyldes ikke de ansatte.

Men det er et område som vi i Arbeiderpartiet er urolig over. Det er guttene. Guttene i moldeskolene og i landet forøvrig henger dessverre etter jentene.

  • Nesten syv av ti elever som har vedtak om spesialundervisning i Molde er gutter
  • På standpunkt- og eksamenskarakterer skårer guttene dårligere enn jentene i alle fag, og betydelig under målsettingen i alle fag bortsett ifra eksamen i matematikk
  • Problemet med frafall på videregående skole, da er elevene riktig nok ikke er kommunens ansvar, er også i stor grad knyttet til guttene

Så hva gjør vi med guttene?

Hvordan skal vi få guttene til å nå de mål som settes og forhindre framtidig frafall og utenomskap?

I Kvalitetsmeldingen står det på side 37: Guttene må følges opp spesielt om vi skal kunne nærme oss de lokale målene.

Dette finnes ingen enkle svar på dette, men vi kan ikke sitte å vente på at en eller annen forsker eller et eller annet statlig tiltak skal komme med en løsning. Vi må utfordre skolene og fagmiljøene og vi må utfordre oss selv til å diskutere og finne ut av hva vi skal gjøre med guttene. Guttene var her i går, de er her i dag og de vil være her i morgen. Hva gjør vi?

Det finnes ingen quick-fix for dette. Vi kan jo forvente at den innsats som nå legges på tidlig innsats på de laveste trinnene om noen år vil gi resultat.

Men innen et område kan vi gjøre noe: Vi kan ha en klar strategi på at vi ønsker en bedre kjønnsbalanse hos de ansatte i skolene. For det er ikke å stikke under en stol at det pt er kvinnene som dominerer. Hvis vi gir guttene mannlige forbilder i form av mannlige lærere og andre fag- og omsorgspersoner i skolen kan vi kanskje se guttene bedre og resultatene blir kanskje bedre på sikt. Vi må gjøre det attraktivt å være mann og jobbe i skolen

Vi ønsker en skole der alle kan nå målene, uavhengig om elevens bakgrunn, religion, forhold de lever under eller hvilket kjønn de har.

Vi trenger et løft for guttene. Alle skal med.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Er dere stolte nå, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Stortingsvalget er over. Dessverre gikk det ikke slik jeg håpet og jobbet for. Høyre skal dermed fortsatt ha hovedansvaret for hvordan Norge styres de fire neste årene. Hvordan blir det med likestillingen de neste fire årene, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Vi kan jo begynne med pappapermen. Det nye stortinget har nå vedtatt med stort flertall at pappapermen ØKES fra 10 til 14 uker. Men hva gjorde Høyre? Jo, de stemte mot. Riktig nok er partiet kommet til den erkjennelse at egen pappaperm må til. Dette satt nok langt inne og både NHO og Virke har vært på banen å påpekt at pappaperm er det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet. Til og med Erna var ute i valgkampen og var skuffet over at norske menn ikke tok ut mer pappaperm enn de gjør. Men å øke den, se det vil de ikke. Er dere stolte nå?

Jeg er evig takknemlig over de politikere som tidligere har kjempet fram også fars rettigheter. Personlig er jeg snart ferdig med 13 ukers pappaperm. Vi har det utmerket, min datter og jeg. Jeg har faktisk tatt mer pappaperm enn «kvoten min» tilsier . Det er jeg stolt av!

Peugeot 5008 SUV – familiens nye bestevenn?

I ettermiddag har familien prøvekjørt Peugeot 5008 SUV før den er lansert i Norge og lenge før den kommer som demobil til forhandlerne. Den kommer etter planen i september.
Dette blir ingen biltest, det får motorjournalister ta seg av. Dette blir om hva som er viktig for vårt valg; plass i baksetet og bagasjerom.


I fjor høst gikk vi fra å være fire i familien til å bli fem i familien. Og dermed måtte vi etterhvert innse at vår Peugeot 3008 2011-modell nok var i minste laget. Vi er en aktiv familie med barn mellom 0 og 14 år og med bilstoler i ulike størrelser og omfang begynte jakten på en ny familiebil.

Det viktigste er at det er god plass plass i baksetet og at bagasjerommet er stort og rommelig. Utseende er heller ikke uvesentlig. Og for å være helt ærlig så har de aller fleste biler i dag 2,5 seter i baksetet, Og med en eller to barnestoler blir det trangt. Utvalget er dermed begrenset. Og noen merker og modeller utgår med høye kneløft.

Men som fornøyde eiere av en Peugeot 3008 ville vi se nærmere på den nye 5008 SUV som ble presentert i Paris i september. Men utover bilder og informasjon på nettet var det uklart når bilen ville komme i handel i Norge. Først skulle den komme på senvinteren / tidlig vår, men så ble det av ulike grunner utsatt til høsten. Men den er jo svært lik den nye 3008 SUV og det var en begynnelse. Vi prøvekjørte den, 3008 altså, 2 ganger i løpet av vinteren.

Vi tar sjansen
I siste halvdel av mars tok vi sjansen og bestilte en 5008 GT-line uten å ha sett den live eller prøvekjørt den. Vi hadde så stor tro på det vi hadde sett og lest på nettet at det tok vi sjansen på.

Vi ser og tester
Siden 22. mai har importøren Bertel O. Steen sendt to eksemplarer på Roadshow rundt om i landet. I dag, lørdag 3. juni, var det Bilens Dag i Molde og 5008 SUV var på plass. Ble vi skuffet? Langt ifra. Bilen er like bra i virkeligheten som på bildene på nettet. Etter at arrangementet var over hadde vi avtale om å låne bilen i noen timer.

Plass i baksetet
I baksetet er det 3 individuelle seter som kan reguleres fram og tilbake og vinkelen på ryggen kan også endres.  5008 har faktisk ISO-fix-muligheter i alle 3 setene på 2. rad. Dermed testet vi hvordan det ble å sette bilstolen til familiens yngste i midten.Det satt som et skudd og det var helt greit å sitte på begge sider. Enkelt og greit.

Plass i bagasjerommet
Bagasjerommet er stort og rommelig. I gulvet ligger det to ekstra seter som raskt kan felles opp. Men som de aller fleste slike seter er det begrenset med plass til beina. Men ute bruk av disse setene er bagasjerommet virkelig stort. Vi la inn familiens største koffert for å få et inntrykk av hvor mye det er plass til.
Her er det plass til mye bagasje.
Bilen er en drøm å kjøre og alle fem var fole fornøyd med bilen vi har bestemt oss for.

Men når får vi bilen?
Vi vet ikke når vi får vår bil levert, vi håper på september omtrent samtidig som den lanseres, det er lov og håpe og vi var jo tidlig ute med bestillingen. Vi «må» ha den til høstferien i uke 41, for å kunne dra på tur. I sommer må noen reise med fly mens andre kjører 3008-en. Uansett når det blir leveranse blir det lenge å vente. Peugeot 5008 SUV blir uansett familiens nye bestevenn!

Takk til Georg Talset på BOS Molde for lån av bilen i ettermiddag.

Noe å være stolt av?

Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum har på den 7. mars et leserinnlegg på nett og på papir den 8. mars: «Tar vi likestillingen for gitt»

De begynner med:
«Høyre, som første parti i Norge, tok inn følgende programformulering i 1924: “Høire vil arbeide for at sikre kvinders retslige og økonomiske stilling”. 

Dette er vi Høyredamer og Høyremenn stolt av. Det har preget vår politikk fram til i dag.»

Men man kan ikke lene seg på det som var gjort for over 90 år siden.

Med virkning fra 1. juli 2014 reverserte Erna Solbergs regjering pappapermen fra 14 til 10 uker. Ikke gikk de tilbake til det som hadde vært før siste justering, fra 12 til 14 uker som ble gjort i 2013. Nei de gikk to steg tilbake, de reverserte pappapermen til det den var i 2011. Egentlig var det KrF som «reddet» pappapermen. Høyre og Fremskrittspartiet ville avskaffe hele den reserverte delen for far. Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Høsten 2013 ble argumentert med at familiene selv skulle få bestemme hvordan uttaket av foreldrepermisjonen passet og hvordan den skulle deles mellom mor og far. Valgfrihet var viktig. Dette skulle bli så bra bare den enkelte familie selv fikk bestemme.

Gikk det bra? Absolutt ikke. NTB publiserte 8. mars en artikkel der det vises til Dagens Næringsliv som har hentet inn statistikk fra NAV:

«Mens 34 prosent menn tok ut mer enn ti uker de tre første kvartalene i 2015, var andelen falt til 12 prosent i samme periode i 2016.»

Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Videre fra artikkelen fra NTB:
«NHO-sjef Kristin Skogen Lund kaller kuttet i fedrekvoten en veldig dårlig idé.

– Dette er kanskje det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet, sier hun.

Hun har ett råd til Høyre i forkant av helgens landsmøte.

– Høyre bør erkjenne at man må regulere dette på en annen måte. Her må Høyre komme i takt med tiden.»

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen uttalte seg støttende til Skogen Lund i Dagsnytt 18 8. mars.

Så kjære Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum hvis dere vil være stolte, ikke bare over det som er oppnådd tidligere, men det som kan påvirke folks hverdag i samtiden forslår jeg at dere jobber for å øke pappapermen. Det kan få likestillingen til å gå framover og ikke bakover. Det hadde vært noe å være stolt av!

PS Jeg er 3 barnsfar og skal til høsten ut i 12 ukers pappaperm. Jeg er stolt av det, og det er helt naturlig for meg.

rbnett.no har også publisert denne bloggposten.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Molde kommune og Molde Næringsforum har laget en ny reklamefilm om Molde.

Flotte bilder, fanzy klipping, kul musikk og alt det der, men. Og det er et stort MEN. Jeg sitter igjen med et spørsmål jeg har stilt meg før: Er ingeniører det eneste saliggjørende?  Er det kun ingeniører vi vil skal flytte hit?

Jeg har selvfølgelig forståelse for at Molde er en insdustriby og at ingeniører er viktige, men hvis vi alle hadde vært ingeniører hadde det ikke vært så bra. For hvem skulle da jobbet med barn i barnehagen, barn og unge i skolen, de eldre og pleietrengende? Hvem skulle jobbet i butikkene, holdt orden i økonomien og utført alle jobber som ingeniører IKKE kan utføre.

Så kjære Molde kommune og Molde Næringsforum; jeg gleder meg til den dagen dere lager en reklamefilm som viser mangfoldet av arbeidsplasser og yrker i Molde, ikke bare der det finnes ingeniører.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Tid til pedagogisk ledelse i Moldeskolen

Forrige uke var det møte i kommunestyret og «Kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde 2016» var til behandling.

Romsdals Budstikke hadde både i for- og etterkant skrevet om saken og noen av formuleringene i vedtaket var nok ikke helt heldig formulert og ble nok oppfattet litt ulikt.

Under selve debatten var jeg på talerstole og holdt følgende innlegg:

Ordfører

I dag er vi alle skolepolitikere.

Det er vi i kommunestyret som er skoleeier. Vi eier skolene på vegne av kommunens innbyggere. Det er vi som er ansvarlige for å prioritere og gi våre signaler om hvordan vi ønsker at skolen vår, Moldeskolen, skal være. Men vi er også ansvarlige for resultatene.

Den anerkjente finske skoleforskeren Pasi Sahlberg sier «If you don’t lead by smal data, you will be led by big data»

Det er forskjell på å lede og bli ledet. Skal vi nå de kvalitetsmål som vi setter for våre elever, må vi også sette av tid til at skoleledelsen får tid til å lede det uhyre viktige pedagogiske arbeidet som gjøres og må gjøres. Skal våre rektorer og skoleledere ha sjanse til å lede pedagogisk utviklingsarbeid på sine skolen MÅ de få mere tid til det. Generelt tør jeg påstå at der andre deler av offentlig tjenesteproduksjon har fått økt tid til ledelse har skolen stått igjen på gamle og utdaterte statlige «normer». Vi trenger et løft på skoleledelse med vekt på pedagogikk. Hvis vi ikke prioriterer dette vil våre skoler bli ledet av de store data og vi vil ikke kunne lede etter de små data, de data vi virkelig kan påvirke selv.

De siste årene har statsbudsjettet hatt øremerkete midler til tidlig innsats 1. – 4 trinn. Dette skal styrke grunnopplæringen i basisferdighetene og disse midlene er også brukt etter intensjonene i Molde kommune. Men har det blitt mer av det samme, uten at vi har oppnådd ønskede resultater? Har rektorer og andre skoleledere hatt nødvendig tid til å sette seg ned med lærerne og grundig diskutere valg av metode og gjennomføring? Ved å bruke skolevandring som metode og strategi for pedagogisk ledelse, kan rektor og pedagoger sammen skape en forståelse for bedre undervisning og læringsresultater. Forskjeller internt på skoler og mellom ulike skoler kan tydeliggjøres og man kan få fram «best practice». Hvis det er satt av nok tid til pedagogisk ledelse kan dette optimalisere den tidlige innsatsen. Vi kan bruke den pedagogikk og metode vi vet gir bedre resultat, og ikke bare tror og mener gjør det.

Vi har inneværende, og forhåpentligvis også neste år, økt satsingen på videreutdanning av lærere. Men det er mange lærere i Moldeskolen som aldri vil få et slikt tilbud. Derfor bør det settes i gang kommunale etterutdanningstilbud som gir lærere påfyll ift pedagogikk og metode i den første grunnleggende opplæring i basisfagene. Det har de senere år kommet mye nytt i disse fagområdene og denne kunnskapen bør vi gjøre tilgjengelig for våre pedagoger.

I Formannskapet ble tillegget «Molde kommunestyre er ikke fornøyd med læringsresultatene i nasjonale prøver» lagt inn i forslaget til vedtak i denne saken. Det vi da også må ta inn over oss er at vi i kommunestyret heller ikke er fornøyd med vårt eget engasjement og økonomiske prioriteringer innenfor skoleområdet.

Det kan ikke bare være kritikk av hardtarbeidende og dyktige skoleledere, pedagoger og andre som hver eneste dag legger ned en solid innsats i Moldeskolen.

«If you don’t lead by smal data, you will be led by big data» I dag er vi alle skolepolitikere.

Som skolemenneske i arbeidstiden og politiker på fritiden mener jeg at jeg har god og inngående kjennskap til fagområdet. Og jeg håper og vet at partiet jeg representerer er i en posisjon der vi kan påvirke og gjøre Moldeskolen til en enda bedre skole for våre barn og unge.

 

Lokalavisen Romsdals Budstikke gir opp det lokale kulturlivet!

Lokalavisen Romsdals Budstikke er i følge seg selv «Ikke på nett med kulturen»
 
kultur
Spesielt slutten av nest siste avsnitt synes jeg er verdt å merke seg:
 
«Tida for «bestilte» forhåndsomtaler er forbi, og refererende dekning av kveldsarrangement er forbi. Heldigvis. Det kan Facebook ta seg av.»
 
Dette er ikke greit! Kulturansvarlig Vera Henriksen kaster altså inn håndkleet. Hun gir opp. Ikke bare en gang, ikke to ganger, men tre ganger!
 
1) Det er en rekke arrangement som er avhengig av at lokalavisen Romsdals Budstikke gidder å skrive om det på forhånd. Heldigvis!
 
2) Det er mange som finner stor glede i at lokalavisen Romsdals Budstikke kommer og skriver fra det kulturarrangementet de selv har arrangert, vært på eller der en kjenning, barn eller barnebarn har vært med. Heldigvis!
 
3) Som journalist har hun allerede gitt opp to ganger. Men så kommer det store knefallet. Hun mener altså at Facebook egner seg best for forhåndsomtaler og referater! Hun gir opp journalistikken. Hun gir opp lokalavisen Romsdals Budstikke! Uheldigvis!
 
På vegne av alle oss som ikke er interesert i fotball ber jeg om at de samme prinsipper legges til grunn for all fotballjournalistikk i samme lokalavis.

Om forbrukermakt

I løpet av helgen har lokal forbrukermakt kommet på alles lepper takket være Arne Syltevigs innlegg på Facebook. All honnør til ham for det. Jeg mener jeg er bevisst min makt som forbruker. Jeg handler lokalt når jeg kan det, er lojal mot min lokale strømleverandør Istad og drikker helst brus fra Oskar Sylte. Ved å støtte dem, vet jeg at de støtter mitt nærmiljø.

Hva er grunnen til at lokale små produsenter blir skvist ut av grossister, folk kjøper strøm fra en leverandør i dalstrøka innafor og går bananas på netthandel?

Markedskrefter og ønske om fri handel på kryss og tvers er nok en av årsakene. Vi som forbrukere ønsker mest mulig til lavest mulig pris, og hva fører det til? Alt blir likt! Bransjene strømlinjeformer seg og har akkurat samme utvalg om det er her i Molde, i Ålesund eller i Oslo. Jeg vil påstå at dette ikke fører til at vi bruker vår forbrukermakt rett. Vi handler der det er billigst og er fornøyd med det. At noen skal leve av det de produserer eller selger er ikke så viktig bare «Ola-dunk» får det så billig som mulig. Bonden, andre produsenter og lokale handelsmenn skal faktisk ha en anstendig lønn å leve av. De som tør å satse på nisjer, må ta høyere priser og da er det mange som velger dem bort.

Enkelte politiske partier har klokkertro på at «det frie markedet» og at «økt konkurranse» skal være et pluss for forbrukeren. Alt skal i våre dager avreguleres, konkurranseutsettes og de med billigst anbud vinner, uavhengig om de er lokale, regionale, nasjonale eller globale. Lokalt samfunnsengasjement og tilhørighet når ikke opp i konkurranse med dette.

Forbrukermakt handler også om hvordan vi vil ha samfunnet. Hvis vi er opptatt av lokale aktører må vi støtte dem, vi må godta at vi må betale en noe høyere pris og vi må tenke nøye gjennom hvilke prinsipper som er viktig for oss når vi bruker stemmeretten vår ved valg.