Betraktninger – Hernblogg

Nå begynner det å bli vanskelig

Einar Hernborg — Sun, 18 Sep 2022 17:58:05 +0000

Det er 4 uker siden skoleåret 2022-2023 rullet i gang. Men ikke alle er elever og lærere er i gang. Noen har begynt og så stoppet det opp. Noen er aldri kommet i gang og noen får kanskje snart en pause. Og noen har faktisk vært på pause siden før skolens sommerferie.

Det er konflikt mellom ansatte og arbeidsgiver. Og det er streik i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Lærerorganisasjonene; Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og mitt eget Utdanningsforbundet er i konflikt med kommunenes interesseorganisasjon; Kommunenes Sentralforbund. Det medfører, som det alltid skjer i streiker, at det går utover en uskyldig tredje part; elever i grunnskolen og videregående skole.

Så nå sitter de der og snakker mye om hverandre og ikke så mye med hverandre. Men de er enig om å være uenige.

Det er nå mye snakk om de sårbare elevene, konsekvensene av to år med pandemi og nå streik. Og jeg deler den uroen. Og den uroen kommer til å være der også etter at streiken er over.

For hvordan skal man kunne ta igjen det tapte? Det er vanskelig å ta igjen det tapte; mye av det man tapte under pandemien er ikke tatt igjen. Og budsjettene er stramme. Og hvem skal sørge for at tapt undervisning blir tatt igjen?

Så kan man lure på om det er de ansatte eller arbeidsgiver som er den store stygge ulven. Men uansett. Nå begynner det å bli vanskelig.

Om natten lyser stjernene – meget sterk lesing

Einar Hernborg — Wed, 07 Oct 2020 16:19:45 +0000

27. januar 2019 ble det publisert en lang-les-sak på nrk.no; Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans.

Mats var født med Duchennes muskeldystrofi, en muskelsykdom som rammer gutter og som det dessverre ikke finnes noen kur mot. Lenket til rullestolen og med svært begrenset omgangskrets fant han et fellesskap og venner i online-spillverdenen.

Teksten rørte mange og den ble også oversatt til en rekke språk og publisert blant annet på bbc.com Mine øyne var ikke tørre da jeg hadde lest artikkelen, og det er fortsatt vanskelig å lese den uten at det blir fuktig i øyekrokene.

Nå har Mats´far Robert Steen skrevet boka; Om natten lyser stjernene – historien om vår sønn Mats, som virkelig er verdt å lese!

Om du synes nrk.nos sak var sterk lesing er det bare å stålsette seg. Denne boka er dønn ærlig, den er brutal og Robert Steen gir et usminket bilde av hvordan det er å få beskjed om at ditt barn har en muskelsykdom som det ikke finnes kur for. At denne sykdommen også er medfødt og arvelig gjør det ikke lettere.

Hvordan er det for foreldre å vite at sønnen kommer til å få et forholdsvis kort liv? Hvordan vil barnet og familien kunne leve et så normalt liv som mulig? Og hva er et normalt liv? Hva vet foreldre om det digitale livet ungdommene lever? Er alt overfladisk eller kan man skape virkelige vennskap på nettet?

Det som virkelig er rørende og tåredryppende er det foreldrene og familien opplever etter at Mats er gått bort og de får kontakt med vennene han hadde over hele Europa. De Mats hadde knyttet kontakt med og utviklet vennskap med. Foreldrene anså de som «venner», men måtte endre syn på det til at det var virkelige venner. Da jeg leste dette rant tårene.

Back to school – tilbake til start

Einar Hernborg — Wed, 08 Aug 2018 09:32:19 +0000

Om ikke mange dager ruller et nytt skoleår igang. Rektorer og andre i ledelsen på skolene er allerede på jobb. Lærerne er på veg tilbake fra pålagt avspasering og ferie. Og elevene har kun kort tid igen av sommerferien.

Denne skolestarten blir litt spesiell for meg. For fire år siden begynte jeg som undervisningsinspektør på Kvam skole. Jeg har hatt flotte og spennende år som skoleleder og har fått være med på mye. Men 15. august er det over. Jeg skal slutte.

Grunnen til at jeg selv ønsker å slutte er at jeg har følt på stresset rundt ansvaret og arbeider med vikarer, en av undervisningsinspektørens mange hovedoppgaver. Det har til tider tatt nattesøvnen fra meg, uro i kropp og sjel seine kvelder og tidlige morgener og noen fridager er jeg helt «off-line» ift familien. Det er noen jeg ikke ønsker å fortsette med, jeg har mer lyst til å være opplagt og tilstedeværende pappa.

Så fra skolestart skal jeg for første gang på 11 år «bare» være lærer i 100 % stilling. Det er ikke noe bare det. Det er det som på fint byråkratspråk kalles førstelinje-tjenesten; der kunnskap formidles og skapes.

Jeg gleder meg!

Jeg stoler på Helsevesenet – stolene til Helsevesenet derimot

Einar Hernborg — Wed, 06 Dec 2017 12:20:52 +0000

Jeg har den største tiltro til Helsevesenet. De ordner opp når det trengs. De yter helsetjenester til folket. Og det geniale er at du og jeg betaler for dette over skatteseddelen. Så vi slipper å stå der med et glødende kredittkort når vi er ferdigbehandlet og klar for hjemreise. Eller at vi ikke kan bli behandlet siden vi ikke har kreditt å gå på.

Personalet på sykehuset vet hva de driver med. Og ja jeg vet at de av og til gjør feil, men det gjør vi alle. De yter sitt beste og vil alle vel. De er til å stole på.

Men stolene til Helsevesenet de er ikke mye å skryte av.

Jeg har hatt mine timer som pårørende på sykehus: tre keisersnitt, sprukket blindtarm på min kone, øyeoperasjon på min eldste datter og nå sist fjerning av mandler på min sønn. Og flere ganger har det slått meg at stolene jeg blir tilbudt, ikke akkurat er behagelige.

De er sikkert robuste og slitesterke og helt greie. Men gode å sitte på time etter time er de ikke. Så når det nå skal bygges nytt sykehus på Hjelset håper jeg at stolene de tilbyr pårørende er gode å sitte på. Slik at jeg i framtiden stoler både på Helsevesenet og dets stoler.

Peugeot 5008 SUV – familiens nye bestevenn?

Einar Hernborg — Sat, 03 Jun 2017 20:07:28 +0000

I ettermiddag har familien prøvekjørt Peugeot 5008 SUV før den er lansert i Norge og lenge før den kommer som demobil til forhandlerne. Den kommer etter planen i september.
Dette blir ingen biltest, det får motorjournalister ta seg av. Dette blir om hva som er viktig for vårt valg; plass i baksetet og bagasjerom.

I fjor høst gikk vi fra å være fire i familien til å bli fem i familien. Og dermed måtte vi etterhvert innse at vår Peugeot 3008 2011-modell nok var i minste laget. Vi er en aktiv familie med barn mellom 0 og 14 år og med bilstoler i ulike størrelser og omfang begynte jakten på en ny familiebil.

Det viktigste er at det er god plass plass i baksetet og at bagasjerommet er stort og rommelig. Utseende er heller ikke uvesentlig. Og for å være helt ærlig så har de aller fleste biler i dag 2,5 seter i baksetet, Og med en eller to barnestoler blir det trangt. Utvalget er dermed begrenset. Og noen merker og modeller utgår med høye kneløft.

Men som fornøyde eiere av en Peugeot 3008 ville vi se nærmere på den nye 5008 SUV som ble presentert i Paris i september. Men utover bilder og informasjon på nettet var det uklart når bilen ville komme i handel i Norge. Først skulle den komme på senvinteren / tidlig vår, men så ble det av ulike grunner utsatt til høsten. Men den er jo svært lik den nye 3008 SUV og det var en begynnelse. Vi prøvekjørte den, 3008 altså, 2 ganger i løpet av vinteren.

Vi tar sjansen
I siste halvdel av mars tok vi sjansen og bestilte en 5008 GT-line uten å ha sett den live eller prøvekjørt den. Vi hadde så stor tro på det vi hadde sett og lest på nettet at det tok vi sjansen på.

Vi ser og tester
Siden 22. mai har importøren Bertel O. Steen sendt to eksemplarer på Roadshow rundt om i landet. I dag, lørdag 3. juni, var det Bilens Dag i Molde og 5008 SUV var på plass. Ble vi skuffet? Langt ifra. Bilen er like bra i virkeligheten som på bildene på nettet. Etter at arrangementet var over hadde vi avtale om å låne bilen i noen timer.

Plass i baksetet
I baksetet er det 3 individuelle seter som kan reguleres fram og tilbake og vinkelen på ryggen kan også endres. 5008 har faktisk ISO-fix-muligheter i alle 3 setene på 2. rad. Dermed testet vi hvordan det ble å sette bilstolen til familiens yngste i midten.Det satt som et skudd og det var helt greit å sitte på begge sider. Enkelt og greit.

Plass i bagasjerommet
Bagasjerommet er stort og rommelig. I gulvet ligger det to ekstra seter som raskt kan felles opp. Men som de aller fleste slike seter er det begrenset med plass til beina. Men ute bruk av disse setene er bagasjerommet virkelig stort. Vi la inn familiens største koffert for å få et inntrykk av hvor mye det er plass til.
Her er det plass til mye bagasje.
Bilen er en drøm å kjøre og alle fem var fole fornøyd med bilen vi har bestemt oss for.

Men når får vi bilen?
Vi vet ikke når vi får vår bil levert, vi håper på september omtrent samtidig som den lanseres, det er lov og håpe og vi var jo tidlig ute med bestillingen. Vi «må» ha den til høstferien i uke 41, for å kunne dra på tur. I sommer må noen reise med fly mens andre kjører 3008-en. Uansett når det blir leveranse blir det lenge å vente. Peugeot 5008 SUV blir uansett familiens nye bestevenn!

Takk til Georg Talset på BOS Molde for lån av bilen i ettermiddag.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Einar Hernborg — Thu, 22 Dec 2016 17:53:07 +0000

Molde kommune og Molde Næringsforum har laget en ny reklamefilm om Molde.

Flotte bilder, fanzy klipping, kul musikk og alt det der, men. Og det er et stort MEN. Jeg sitter igjen med et spørsmål jeg har stilt meg før: Er ingeniører det eneste saliggjørende? Er det kun ingeniører vi vil skal flytte hit?

Jeg har selvfølgelig forståelse for at Molde er en insdustriby og at ingeniører er viktige, men hvis vi alle hadde vært ingeniører hadde det ikke vært så bra. For hvem skulle da jobbet med barn i barnehagen, barn og unge i skolen, de eldre og pleietrengende? Hvem skulle jobbet i butikkene, holdt orden i økonomien og utført alle jobber som ingeniører IKKE kan utføre.

Så kjære Molde kommune og Molde Næringsforum; jeg gleder meg til den dagen dere lager en reklamefilm som viser mangfoldet av arbeidsplasser og yrker i Molde, ikke bare der det finnes ingeniører.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Lokalavisen Romsdals Budstikke gir opp det lokale kulturlivet!

Einar Hernborg — Mon, 24 Oct 2016 17:08:15 +0000

Lokalavisen Romsdals Budstikke er i følge seg selv «Ikke på nett med kulturen»

Spesielt slutten av nest siste avsnitt synes jeg er verdt å merke seg:

«Tida for «bestilte» forhåndsomtaler er forbi, og refererende dekning av kveldsarrangement er forbi. Heldigvis. Det kan Facebook ta seg av.»

Dette er ikke greit! Kulturansvarlig Vera Henriksen kaster altså inn håndkleet. Hun gir opp. Ikke bare en gang, ikke to ganger, men tre ganger!

1) Det er en rekke arrangement som er avhengig av at lokalavisen Romsdals Budstikke gidder å skrive om det på forhånd. Heldigvis!

2) Det er mange som finner stor glede i at lokalavisen Romsdals Budstikke kommer og skriver fra det kulturarrangementet de selv har arrangert, vært på eller der en kjenning, barn eller barnebarn har vært med. Heldigvis!

3) Som journalist har hun allerede gitt opp to ganger. Men så kommer det store knefallet. Hun mener altså at Facebook egner seg best for forhåndsomtaler og referater! Hun gir opp journalistikken. Hun gir opp lokalavisen Romsdals Budstikke! Uheldigvis!

På vegne av alle oss som ikke er interesert i fotball ber jeg om at de samme prinsipper legges til grunn for all fotballjournalistikk i samme lokalavis.

Om forbrukermakt

Einar Hernborg — Mon, 09 May 2016 10:38:36 +0000

I løpet av helgen har lokal forbrukermakt kommet på alles lepper takket være Arne Syltevigs innlegg på Facebook. All honnør til ham for det. Jeg mener jeg er bevisst min makt som forbruker. Jeg handler lokalt når jeg kan det, er lojal mot min lokale strømleverandør Istad og drikker helst brus fra Oskar Sylte. Ved å støtte dem, vet jeg at de støtter mitt nærmiljø.

Hva er grunnen til at lokale små produsenter blir skvist ut av grossister, folk kjøper strøm fra en leverandør i dalstrøka innafor og går bananas på netthandel?

Markedskrefter og ønske om fri handel på kryss og tvers er nok en av årsakene. Vi som forbrukere ønsker mest mulig til lavest mulig pris, og hva fører det til? Alt blir likt! Bransjene strømlinjeformer seg og har akkurat samme utvalg om det er her i Molde, i Ålesund eller i Oslo. Jeg vil påstå at dette ikke fører til at vi bruker vår forbrukermakt rett. Vi handler der det er billigst og er fornøyd med det. At noen skal leve av det de produserer eller selger er ikke så viktig bare «Ola-dunk» får det så billig som mulig. Bonden, andre produsenter og lokale handelsmenn skal faktisk ha en anstendig lønn å leve av. De som tør å satse på nisjer, må ta høyere priser og da er det mange som velger dem bort.

Enkelte politiske partier har klokkertro på at «det frie markedet» og at «økt konkurranse» skal være et pluss for forbrukeren. Alt skal i våre dager avreguleres, konkurranseutsettes og de med billigst anbud vinner, uavhengig om de er lokale, regionale, nasjonale eller globale. Lokalt samfunnsengasjement og tilhørighet når ikke opp i konkurranse med dette.

Forbrukermakt handler også om hvordan vi vil ha samfunnet. Hvis vi er opptatt av lokale aktører må vi støtte dem, vi må godta at vi må betale en noe høyere pris og vi må tenke nøye gjennom hvilke prinsipper som er viktig for oss når vi bruker stemmeretten vår ved valg.

Tanker om at Liv Strömquist tenker …

Einar Hernborg — Sun, 07 Feb 2016 20:17:08 +0000

… på deg

Latter og gode poeng preger forestillingen. Det hele starter og slutter med at vi tenker på Whitney Houston. Vi hopper og spretter i tankene. Det blir en reise med mange avstikkere. Spørsmål og paradoks fra våre egne, men ikke minst kjendisenes kjærlighetsliv. Men vi ender der vi startet. Vi tenker på flere helt vanlige, men akk så pussige, rollemønstre i forholdet mellom mann og kvinne. Enkel og grei scenografi. Lysstoffrørlys i ulike farger. Jeg tenker at vi kommer til å se mer til Sara, Heiki og Line. Anbefales. Venninnegjengene som skal se stykke sammen bør ta med sine menn.

Denne teksten er skrevet som en publikumsanmeldelse for Teatret Vårt og er basert på forestillingen 6. februar.

Kommunereform meg her og kommunereform meg der

Einar Hernborg — Wed, 03 Feb 2016 20:32:57 +0000

Framtiden begynner nå.

Det heteste som skal diskuteres i mange kommunestyrer og formannskap i tiden framover er kommunereformen. Hvem skal slå seg sammen med hvem, hvem skal fortsette som egen kommune? Dette har det vært forsket på, skrevet rapporter om, diskutert og kranglet om siden seinhøstes 2013.

Jeg gidder ikke dra de store og lange linjene her. Selv er jeg overhodet ikke sikker på hva jeg mener og om og eventuelt med hvem Molde kommune skal slå seg sammen med. Jeg er en tviler!

De med klare meninger mot eller for skriver leserinnlegg. Det være seg politikere, næringslivsledere, forståsegpåere og andre. Det er ikke mye tvil der. Enten er du for eller mot. Noen få er litt som Ole Brum; ja takk, begge deler.

Jeg bestemte meg tidlig for at de jeg virkelig skal låne øret mitt til i denne debatten er ungdommen. Det er tross alt slik at det er de som utgjør framtiden og som skal leve med de politiske vedtak vi nå skal fatte. Molde ungdomsråd (MUR) hever fanen for Romsdalshalvøya. De er klare i sin tale og det er bra. Bare så synd at det virker som om noen voksne ett eller annet sted stikker kjepper i hjulene for at alle ungdomsrådene i Romsdal skal kunne samles for å diskutere saken på sine egen premisser.

På Wikipedias oppslag om kommunereformen er det en tabell med struktursammenligning som viser land vi sammenligner oss med i Europa. Der finnes det argumenter både for og mot kommunereformen.

Jeg tviler og tviler nok helt farm til kommunestyremøtet 18. februar. Da må jeg bestemme meg, eller skal jeg la partiet bestemme for meg?

Framtiden begynner nå.