Kategoriarkiv: Politikk

Man blir ikke politiker bare av å sitte i et styre …

Molde trenger politikere som ikke bare er generalister, men som har dybde- og fagkunnskap spesielt innenfor oppvekst (barnehage og skole) og pleie og omsorg.

I dag, 3. september, hadde kommunestyret sitt siste møte før valget. Kåre Ellingsgård møtte for siste gang, etter lang og tro tjeneste for Arbeiderpartiet gir han seg. I et intervju på rbnett.no 21. august: – I opposisjon uten innflytelse sier han at den nåværende styringsmodellen føre til at politikerne er for lite aktivt med i styringen av byen. Og det er et synspunkt jeg helt klart deler.

Ordfører Torgeir Dahl ser ingen grunn til å gjeninnføre fagutvalgene. Han, Høyre og det politiske flertallet holder fast på dagsens organisering med Plan- og utviklingsutvalg og Drifts- og forvaltningsutvalg med stor delegering til rådmannen.

Under Molde KFUs debattmøte om skole den 27. august sier han ifølge rbnett.no:
– Man blir ikke en skolepolitiker bare av å sitte i et skolestyre. Jeg har vært med i FAU og var med på å starte KFU, og det vi møtte var begredelig.

Her mener jeg at Dahl tar feil. Hvis jeg skal trekke dette litt langt kan jo vi omformulere det til at en blir ikke kommunepolitiker bare av å sitte i et kommunestyre, eller en blir ikke stortingspolitiker bare av å sitte i et storting.

Med rikelig erfaring både som lærer i klasserommet, skoleleder på skole og gjennom mitt arbeid på kommunalt nivå mener jeg meg godt kvalifisert til å bli skolepolitiker etter valget. Så det er ikke kvaliteten det skal stå på, ordfører Dahl.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor Høyre skal tviholde på dagens organisering. I andre kommuner der Høyre sitter i posisjon har de fagutvalg. Men av en eller annen grunn er ikke dette ønsket i Molde. Hvorfor? Er det noe de, Høyre altså, ikke ønsker å fortelle folket?

Situasjonen for skolene i Molde er ikke bra. Riktig nok står det bra til med bygningsmassen, men innholdet er det verre med. Det kuttes jevnt og trutt.  Skole må ta sin del av kuttene selv om de stort sett holder budsjettene. Etter- og videreutdanning for lærerne er det heller lite av. Staten vil betale det meste, men det er ikke plass til den kommunale egenandelen på budsjettene. Dette må det gjøres noe med! Hadde det ikke vært for at lærerne i Moldeskolen gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, hadde situasjonen vært uholdbar. Jeg mener at skolepartiet Høyre  ikke har noe å være stolt av i Molde.

* Resursene til grunnskole må økes i neste periode.
* Barn med spesielle behov må få den hjelp de trenger.
* Barn som er flinke må få den hjelp de trenger.
* Alle barn har rett tilpasset opplæring!
* Lærere må få mer tid til å undervise.
* Flere lærere som ønsker videreutdanning må få tilbud om det.

Molde trenger politikere som ikke bare er generalister, men som har dybde- og fagkunnskap spesielt innenfor oppvekst (barnehage og skole) og pleie og omsorg.

Det er 11 dager igjen til valget.  Bruk stemmeretten. Stem gjerne Arbeiderpartiet. Og vil du ha meg inn i kommunestyret finner du meg på 15. plass på Arbeiderpartiets liste.

Godt valg!

P.S Jeg kunne fortsette å problematisere hvordan Molde kommunes tall i KOSTRA for utgifter til grunnskole kan leses og tolkes, men det får vi komme tilbake til.

 

Sammen er vi sterke – alle skal med

Jeg har vel hele livet vært opptatt av politikk og har definert meg som sosialdemokrat. Jeg tror på fellesskapet, der det er små forskjeller og der alle har plikter og rettigheter. Jeg har stemt på Arbeiderpartiet ved alle valg, med unntak av et kommunevalg. Og jeg har vært medlem av partiet i mange år. Det morsomme, og litt ironiske, er at folk som ikke kjenner meg og bare ser meg, ofte tror jeg er Høyremann. Men den gang ei.

59188f54e1a4771762cb915a3c0adcd3

På videregående skole var jeg aktiv i NGS (Norges Gymnasiast Samband). Som student var jeg engasjert i studentpolitikken ved Høgskulen i Volda og styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Jeg har også vært styreleder i borettslaget vi bor i. Og de siste tre årene har jeg holdt orden på pengene til MOIs langrennsgruppe.

Når jeg er blitt spurt om å ta på meg en oppgave har jeg som oftest sagt ja. Men jeg har ikke stått på liste til valg,  men etter 22. juli 2011 bestemte jeg meg for at nå var det på tide. Min grunnholdning er at alle en eller annen gang i livet bør stille seg til disposisjon for det demokratiet vi tar mer eller mindre for gitt.

Jeg står på 15. plass på Molde Arbeiderpartis liste til høstens valg. I den perioden som nå avsluttes har vi hatt 9 representanter i Molde kommunestyre. Men kommunevalg er også personvalg og velgerne kan selv være med å påvirke hvem som kommer inn. Dette gjøres ved å endre på stemmeseddelen; enten kan du gi ekstra personstemmer til kandidater på listen du bruker, eller så kan du gi «slengstemmer» til kandidater på andre lister.

Valgprogrammet til Molde Arbeiderparti inneholder det vi går til valg på (klikk på bildet under for å laste det ned).

approg
For meg personlig er disse tre sakene det viktigste:
* Skole og barnehage; det er tross alt de som utgjør framtiden.
* Sosial boligpolitikk; det er viktig at det legges til rette og oppfordres til boligbygging i alle prisklasser og ikke bare leiligheter for de godt etablerte.
* Frivillighet; skal det gode liv i Molde kunne gjøres enda bedre må frivillige lag og organisasjoner innen idrett, kultur og friluftsliv gis bedre vilkår.

IMG_4166
Valgkamp på Torget i Molde

Jeg håper at mange er av samme oppfatning som meg; Vi trenger andre til å styre Molde kommune. Høyre har gjort sitt og trenger avløsning. Bruk stemmeretten den 14. september.

Uansett hva du stemmer på, møt opp og avgi din stemme, og stem gjerne på Arbeiderpartiet!

Godt valg!

Skråblikk på lærerstreiken

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

 

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

 

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

 

10408923_491068794371085_6880291557512941686_nBildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube

 

 

Nominasjonsprosesser – kampen innad i de politiske partiene

Om 15 måneder, den 14. september 2015, er det valg til kommunestyre og fylkesting. Nå vender den politiske kampen seg innover i partiene; hvem skal inn, hvem skal være med videre og ikke minst hvem skal ut. Det er klart for nominasjonsprosesser.

Valgdebatt

De som er over gjennomsnittet interessert i politikk, går spennende tider i møte. Ikke bare skal partiene nå lage program for de fire neste årene, de skal også finne ut hvem som skal stå på listene og ikke minst hvor på listen de skal stå. Politikk er ingen søndagsskole og det gjelder i høyeste grad også nominasjonsprosessene.

Er du folkevalgt er nok det gjeveste å sitte på Stortinget, Fylkestinget kan oppfattes som gjevere enn kommunestyret. Og jo gjevere listen er, jo tøffere er nominasjonskampen. Alle parti stiller lister til Stortings- og Fylkestingsvalg, men til kommunevalget er det ikke slik at alle partier stiller lister i alle kommuner. Siden det ikke er Stortingsvalg før i 2017, lar jeg det ligge.

Nominasjonskomiteene er valgt, og arbeidet med å sette opp forslag til lister er i gang, og til høsten vedtas listene og så er det opp til velgerne høsten 2015. De som i dag sitter i kommunestyre eller fylkesting har fått spørsmål om de ønsker å fortsette. Noen takker nei, mens andre takker ja. Så er det de som vil inn enten «bare» på listen eller på «sikker» plass.

De som ønsker å fortsette, må tåle at andre vurderer det de har sagt og gjort og fått til. Det de ikke har gjort og sagt blir også brukt mot dem. Har de levert etter det programmet de er valgt på? Har de vært markerte og er de verdig tilliten i fire nye år? De som skjønner at løpet er kjørt for en renominasjon trekker seg. På den måten unngår de å bli kastet.

«Noen har snakkes sammen» skal Einar Gerhardsen en gang ha sagt. Og vil du opp og fram eller beholde din plass, er det nok viktig å snakke med noen, slik at du oppnår ditt mål. Interne stridigheter i partiene blusser opp, kampsaker finslipes og her gjelder det å henge med i svingene. Mens den politiske striden som oftest står mellom partiene er nominasjonsprosessene en blanding av politikk og personstrid innad i det enkelte parti. Slik har det vært og slik kommer det nok til å være.

Alle kan ikke være venner hele tiden. Men jeg tror ikke det er sundt. Det gjelder å snakke pent om seg selv og sine venner, men er det nødvendig å rakke ned på sine motstandere i samme parti? Å løfte seg selv ved å tråkke på andre er en uting. Å argumentere for en kandidat er mye bedre enn å argumentere mot en kandidat.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at dette nok er en av grunnene til at interessen for å delta i politisk arbeid er liten. Folk gidder ikke stresse med nominasjonskamp og så valgkamp, politikerne får jo uansett bare eder og galle.

Politikere bør være visjonære, kunnskapsrike og gode talere hvis de skal få folk med seg. Men det er ikke nok. I tillegg bør du være en god nettverksbygger, uten nettverk og egen «heiagjeng» blir det vanskelig å komme seg dit en vil. Det er den med best nettverk som kommer seg i posisjon, uavhengig av visjoner, kunnskap og talegave. Etter at listen er vedtatt har du partiet i ryggen, men før det…

Det er velgerne som til syvende og sist som avgjør hvem som skal sitte i styre og på ting de fire neste årene. De er i sinn fulle rett til å endre stemmeseddelen. Til kommune- og fylkestingsvalget er det lov å gi personstemme (kumulering) til kandidater på listen. I kommunestyrevalget er det også mulighet for personstemme («slengere») til kandidater på andre valglister.
Tidligere var det også lov å stryke kandidater, men det ble endret av Bondevik-regjeringen i 2003.
Før jeg hadde stemmerett husker jeg at det ved et lokalvalg i Bergen ble omtalt at det ved valgopptellingen ble funnet en liste der samtlige kandidater var strøket. På denne måten viste velgeren at han eller hun støttet partiet, men ikke kandidatene. Dette er umulig i dag.

De fleste partier forhåndskumulerer noen kandidater, som oftest to, men noen ganger flere. På denne måten «sikrer» de disse kandidatene. Resten av listen kan settes opp enten prioritert eller alfabetisk. Uansett gir dette velgerne en mulighet til selv å påvirke hvem som velges inn. Når valgresultatet er klart er det fintellingen av kumuleringer og «slengere» som avgjør hvem som kommer inn og hvem som ikke kommer inn. Men det ligger altså 15 måneder fram i tid. Nå er det nominasjonen som gjelder!

Let the game begin – Lat leiken byrje!