Skoleliv – Hernblogg

Nå begynner det å bli vanskelig

Einar Hernborg — Sun, 18 Sep 2022 17:58:05 +0000

Det er 4 uker siden skoleåret 2022-2023 rullet i gang. Men ikke alle er elever og lærere er i gang. Noen har begynt og så stoppet det opp. Noen er aldri kommet i gang og noen får kanskje snart en pause. Og noen har faktisk vært på pause siden før skolens sommerferie.

Det er konflikt mellom ansatte og arbeidsgiver. Og det er streik i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Lærerorganisasjonene; Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og mitt eget Utdanningsforbundet er i konflikt med kommunenes interesseorganisasjon; Kommunenes Sentralforbund. Det medfører, som det alltid skjer i streiker, at det går utover en uskyldig tredje part; elever i grunnskolen og videregående skole.

Så nå sitter de der og snakker mye om hverandre og ikke så mye med hverandre. Men de er enig om å være uenige.

Det er nå mye snakk om de sårbare elevene, konsekvensene av to år med pandemi og nå streik. Og jeg deler den uroen. Og den uroen kommer til å være der også etter at streiken er over.

For hvordan skal man kunne ta igjen det tapte? Det er vanskelig å ta igjen det tapte; mye av det man tapte under pandemien er ikke tatt igjen. Og budsjettene er stramme. Og hvem skal sørge for at tapt undervisning blir tatt igjen?

Så kan man lure på om det er de ansatte eller arbeidsgiver som er den store stygge ulven. Men uansett. Nå begynner det å bli vanskelig.

Back to school – tilbake til start

Einar Hernborg — Wed, 08 Aug 2018 09:32:19 +0000

Om ikke mange dager ruller et nytt skoleår igang. Rektorer og andre i ledelsen på skolene er allerede på jobb. Lærerne er på veg tilbake fra pålagt avspasering og ferie. Og elevene har kun kort tid igen av sommerferien.

Denne skolestarten blir litt spesiell for meg. For fire år siden begynte jeg som undervisningsinspektør på Kvam skole. Jeg har hatt flotte og spennende år som skoleleder og har fått være med på mye. Men 15. august er det over. Jeg skal slutte.

Grunnen til at jeg selv ønsker å slutte er at jeg har følt på stresset rundt ansvaret og arbeider med vikarer, en av undervisningsinspektørens mange hovedoppgaver. Det har til tider tatt nattesøvnen fra meg, uro i kropp og sjel seine kvelder og tidlige morgener og noen fridager er jeg helt «off-line» ift familien. Det er noen jeg ikke ønsker å fortsette med, jeg har mer lyst til å være opplagt og tilstedeværende pappa.

Så fra skolestart skal jeg for første gang på 11 år «bare» være lærer i 100 % stilling. Det er ikke noe bare det. Det er det som på fint byråkratspråk kalles førstelinje-tjenesten; der kunnskap formidles og skapes.

Jeg gleder meg!

Hva gjør vi med guttene?

Einar Hernborg — Thu, 16 Nov 2017 21:33:16 +0000

I ettermiddag og kveld har det vært møte i kommunestyret i Molde. En lang og fyldig liste med saker til behandling.

Og under behandlingen av sak 79/17 «Kvalitetsmeldning for grunnskolen i Molde kommune 2016/ 2017» tok jeg ordet:

Ordfører, kommunestyre.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Elevene i Moldeskolen gjør det noe bedre i 2016 enn i 2015. Utviklingen går rett vei. Og det er en solid innsats som legges ned i hvert klasserom, i hver time, hver dag. Uten gode lærere, assistenter og andre fagpersoner hadde ikke våre skoler vært der de er i dag.

Tidligere er det fra denne talerstol framhevet at det er ikke de ansatte innenfor pleie- og omsorgs sin skyld at området stadig går med røde tall. Og jeg har lyst å si at det er faktisk også er sånn innenfor skole. Her er økonomien ikke så rød, men resultatene har vært røde. Det skyldes ikke de ansatte.

Men det er et område som vi i Arbeiderpartiet er urolig over. Det er guttene. Guttene i moldeskolene og i landet forøvrig henger dessverre etter jentene.

Nesten syv av ti elever som har vedtak om spesialundervisning i Molde er gutter
På standpunkt- og eksamenskarakterer skårer guttene dårligere enn jentene i alle fag, og betydelig under målsettingen i alle fag bortsett ifra eksamen i matematikk
Problemet med frafall på videregående skole, da er elevene riktig nok ikke er kommunens ansvar, er også i stor grad knyttet til guttene

Så hva gjør vi med guttene?

Hvordan skal vi få guttene til å nå de mål som settes og forhindre framtidig frafall og utenomskap?

I Kvalitetsmeldingen står det på side 37: Guttene må følges opp spesielt om vi skal kunne nærme oss de lokale målene.

Dette finnes ingen enkle svar på dette, men vi kan ikke sitte å vente på at en eller annen forsker eller et eller annet statlig tiltak skal komme med en løsning. Vi må utfordre skolene og fagmiljøene og vi må utfordre oss selv til å diskutere og finne ut av hva vi skal gjøre med guttene. Guttene var her i går, de er her i dag og de vil være her i morgen. Hva gjør vi?

Det finnes ingen quick-fix for dette. Vi kan jo forvente at den innsats som nå legges på tidlig innsats på de laveste trinnene om noen år vil gi resultat.

Men innen et område kan vi gjøre noe: Vi kan ha en klar strategi på at vi ønsker en bedre kjønnsbalanse hos de ansatte i skolene. For det er ikke å stikke under en stol at det pt er kvinnene som dominerer. Hvis vi gir guttene mannlige forbilder i form av mannlige lærere og andre fag- og omsorgspersoner i skolen kan vi kanskje se guttene bedre og resultatene blir kanskje bedre på sikt. Vi må gjøre det attraktivt å være mann og jobbe i skolen

Vi ønsker en skole der alle kan nå målene, uavhengig om elevens bakgrunn, religion, forhold de lever under eller hvilket kjønn de har.

Vi trenger et løft for guttene. Alle skal med.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Tid til pedagogisk ledelse i Moldeskolen

Einar Hernborg — Wed, 16 Nov 2016 21:43:39 +0000

Forrige uke var det møte i kommunestyret og «Kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde 2016» var til behandling.

Romsdals Budstikke hadde både i for- og etterkant skrevet om saken og noen av formuleringene i vedtaket var nok ikke helt heldig formulert og ble nok oppfattet litt ulikt.

Under selve debatten var jeg på talerstole og holdt følgende innlegg:

Ordfører

I dag er vi alle skolepolitikere.

Det er vi i kommunestyret som er skoleeier. Vi eier skolene på vegne av kommunens innbyggere. Det er vi som er ansvarlige for å prioritere og gi våre signaler om hvordan vi ønsker at skolen vår, Moldeskolen, skal være. Men vi er også ansvarlige for resultatene.

Den anerkjente finske skoleforskeren Pasi Sahlberg sier «If you don’t lead by smal data, you will be led by big data»

Det er forskjell på å lede og bli ledet. Skal vi nå de kvalitetsmål som vi setter for våre elever, må vi også sette av tid til at skoleledelsen får tid til å lede det uhyre viktige pedagogiske arbeidet som gjøres og må gjøres. Skal våre rektorer og skoleledere ha sjanse til å lede pedagogisk utviklingsarbeid på sine skolen MÅ de få mere tid til det. Generelt tør jeg påstå at der andre deler av offentlig tjenesteproduksjon har fått økt tid til ledelse har skolen stått igjen på gamle og utdaterte statlige «normer». Vi trenger et løft på skoleledelse med vekt på pedagogikk. Hvis vi ikke prioriterer dette vil våre skoler bli ledet av de store data og vi vil ikke kunne lede etter de små data, de data vi virkelig kan påvirke selv.

De siste årene har statsbudsjettet hatt øremerkete midler til tidlig innsats 1. – 4 trinn. Dette skal styrke grunnopplæringen i basisferdighetene og disse midlene er også brukt etter intensjonene i Molde kommune. Men har det blitt mer av det samme, uten at vi har oppnådd ønskede resultater? Har rektorer og andre skoleledere hatt nødvendig tid til å sette seg ned med lærerne og grundig diskutere valg av metode og gjennomføring? Ved å bruke skolevandring som metode og strategi for pedagogisk ledelse, kan rektor og pedagoger sammen skape en forståelse for bedre undervisning og læringsresultater. Forskjeller internt på skoler og mellom ulike skoler kan tydeliggjøres og man kan få fram «best practice». Hvis det er satt av nok tid til pedagogisk ledelse kan dette optimalisere den tidlige innsatsen. Vi kan bruke den pedagogikk og metode vi vet gir bedre resultat, og ikke bare tror og mener gjør det.

Vi har inneværende, og forhåpentligvis også neste år, økt satsingen på videreutdanning av lærere. Men det er mange lærere i Moldeskolen som aldri vil få et slikt tilbud. Derfor bør det settes i gang kommunale etterutdanningstilbud som gir lærere påfyll ift pedagogikk og metode i den første grunnleggende opplæring i basisfagene. Det har de senere år kommet mye nytt i disse fagområdene og denne kunnskapen bør vi gjøre tilgjengelig for våre pedagoger.

I Formannskapet ble tillegget «Molde kommunestyre er ikke fornøyd med læringsresultatene i nasjonale prøver» lagt inn i forslaget til vedtak i denne saken. Det vi da også må ta inn over oss er at vi i kommunestyret heller ikke er fornøyd med vårt eget engasjement og økonomiske prioriteringer innenfor skoleområdet.

Det kan ikke bare være kritikk av hardtarbeidende og dyktige skoleledere, pedagoger og andre som hver eneste dag legger ned en solid innsats i Moldeskolen.

«If you don’t lead by smal data, you will be led by big data» I dag er vi alle skolepolitikere.

Som skolemenneske i arbeidstiden og politiker på fritiden mener jeg at jeg har god og inngående kjennskap til fagområdet. Og jeg håper og vet at partiet jeg representerer er i en posisjon der vi kan påvirke og gjøre Moldeskolen til en enda bedre skole for våre barn og unge.

Jeg tror på lekser

Einar Hernborg — Wed, 21 Oct 2015 12:27:11 +0000

Jeg tror på lekser. Jeg tror på lekser som repetisjon og mengdetrening av det elevene allerede har lært. For å bli god i noe må det øves, uten øving går det ikke.

Diskusjonen rundt lekser er ikke ny, men akkurat nå er det aksjonister som ønsker å erklære hjemmet for leksefritt. Jeg skal være ærlig på at jeg ikke har satt meg inn i hele argumentasjonsrekken deres. Men jeg tillater meg å være uenig med dem.

I den generelle delen av læreplanen står det på side 18:
Det er foreldrene som har primæransvaret for at oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid mellom skole og hjem.

Foreldrene kan altså ikke overlate det hele og fulle ansvar til skolen. Outsourcing eller utkontraktering, som det vist heter på norsk, er ikke mulig. Dermed må foreldrene ta sin del av ansvaret og spille på lag med skolen. Dermed må de prioritere for sine unge håpefulle.

Den viktigste fritidsaktiviteten barn og unge bør drive med; er å holde seg oppdatert og vedlikeholde det de har lært på skolen. Skal de utvikle seg og ha muligheter i framtiden, legges grunnlaget for det nå. Skal vi gjøre noe med frafallet i videregående opplæring og sørge for at antallet funksjonelle analfabeter går ned, blir det for meg helt feil hvis vi skal si at skolen skal ta et totalansvar og at foreldrene skal slippe å forholde seg til lekser. Lekser er en del av hjem – skolesamarbeidet.

Når det er sagt mener jeg at det også viktig med fritidsaktiviteter, men ikke på bekostning av kunnskap og utdanning. I tillegg bør hver hver enkelt skole være tydelig på hva lekser er, hva som skal gjøres og hva en forventer av hjemmene.

Det ville tatt seg ut om en plutselig fikk det for seg at idrettsutøvere ikke skulle trene, men bare delta i konkurranser. Og argumentere med at de trenger mer tid til fritidsaktiviteter.

Status etter 6 uker i ny jobb

Einar Hernborg — Sun, 21 Sep 2014 16:59:07 +0000

I morgen er det 7 uker siden jeg begynte i ny jobb, det er 6 uker siden lærerne begynte på jobb og det er 5 uker siden elevene begynte et nytt skoleår. Hvordan er det så ute i skolehverdagen?

Jeg har fått en start som alle andre. Nye rutiner, nye kollegaer og nye elever. Mye å sette seg inn i og mye å gjøre.

Da jeg begynte var skolenorge oppe i sin største konflikt på mange år. Lærerorganisasjonene streiket, selv om skolen jeg jobber på aldri ble tatt ut i streik, var vi i konflikt og en mulig opptrapping av det hele kunne også medført at vi ble tatt ut i streik. Men så skjedde ikke. Som undervisningsinspektør og medlem av Utdanningsforbundet er du litt mellom barken og veden. Jeg er «mellomleder» og har et ansvar for at arbeidsgivers synspunkt og direktiv settes ut i livet. Samtidig er jeg organisert i samme forbund som de jeg skal lede. Dette er og blir et dilemma, men det er til å leve med, og selv om jeg har fått spørsmål om jeg burde skifte fagforening har jeg overhode ikke noen planer om det. For er det noe skolenorge trenger så er det en stor, sterk og samlende fagforening.

Men tilbake til skolehverdagen, den jeg i de siste 6 årene bare har betraktet fra sidelinjen. Det er hektisk. Mye, kanskje for mye, skal gjøres for at dagen skal gå rundt. Det viktigste som skjer i skolen er det som skjer i hvert klasserom, hver time gjennom en uke. Alt annet som må gjøres er for at undervisningen skal være av beste kvalitet. En rask oppsummering så langt
* undervisningsplaner for lærerne skal koordineres
* inspeksjonsplan skal lages så rettferdig som mulig
* skolebøker og annet materiell skal bestilles
* vikarer må på plass ved behov
* opplæringen av lærerne i LMSen Fronter og i bruk av programmet Notebook til bruk av SmartBoards
* planlegging av fellestiltak på hele skolene
osv, osv
Ikke alt gjøres hele tiden, men det er prosesser som ligger i bakgrunnen og går hele tiden. Ingen ting er statisk, alt er dynamisk.

Og så kommer planleging, gjennomføring og evaluering av egen undervisning. Hovedvekten av min undervisning dette skoleåret er matematikk på 5. trinn. Timene med elevene er spennende og utfordrende. Spennende for de skal skjønne hvordan jeg underviser og jeg skal skjønne hvordan de tenke matematikk og hvordan de tilnærmer seg de oppgaver og læringsmål vi har. Utfordrende for at matematikk egentlig er et muntlig fag som er blitt gjort skriftlig.

Alt i alt trives jeg svært godt i min nye hverdag. Jeg liker administrasjonsoppgavene og jeg liker å være i kontakt med elevene. Sånn sett kan jeg si at så langt er jobben omtrent slik jeg forestilte meg den og det trives jeg med.

Snakkes

Skråblikk på lærerstreiken

Einar Hernborg — Tue, 19 Aug 2014 21:04:47 +0000

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

Bildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube

SFO – skolens handlingsselskap, men også mye mer

Einar Hernborg — Thu, 14 Aug 2014 21:00:13 +0000

Jeg omtaler ofte skolefritidsordningen (SFO) som skolens handlingsselskap (tilsvarende de som driver med bakketjenester på flyplasser) for elever på 1. – 4. trinn. Og det er positivt ment.

La meg forklare. SFO er skolens ansikt utad. Det er de som tar i mot travle foreldre som levere barna lenge før skolen startet og som er der når de samme barna blir hentet mange timer etter at det har ringt ut fra siste time. Det er de som tar i mot beskjeder om barnet som ofte må bringes videre til skolen og lærerne. Måten foreldre og barn blir møtt på både ved levering og henting er uhyre viktig.

SFO er nevnt i opplæringslovens § 13-7, men utover det er det litt «lang ball og lykke til» Det er opp til hver enkelt kommune og kanskje hver enkelt skole å definere hva SFO skal være. Men SFO skal ikke være oppbevaring før og etter skolen, det skal være et kvantitativt tilbud. Men hva er kvalitet? Molde kommune har, som en del andre kommuner, laget en Kvalitetsplan for SFO. I denne planen står det hva en kan forvente at SFO i kommunen er.

Men en plan har ingen funksjon hvis den ikke brukes på hver enkelt SFO og innarbeides i den daglige driften i SFO. Og her kommer de ansatte i SFO inn. De ansatte er viktige, det er de som jobber med barna og det er de som skaper kvalitet i praksis. De ansatte i SFO er viktige og dessverre må en nok si at de ofte ikke får den oppmerksomhet og ros som de fortjener. De må løftes fram og roses for sin innsats. Lønnen de får er ikke akkurat spesielt høy.

I nevnte kvalitetsplan står det:
Kompetanseutvikling
Personalet skal få veiledning i arbeidet og muligheter til å utvikle sin kompetanse i forhold til oppgaver som er knyttet til arbeidet i SFO. Kvalitetsutvikling i SFO innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse ved:

Nettverkssamlinger for ledere
Etterutdanning i form av interne kurs og et felles årlig kurs for ansatte i SFO
Uformell læring. Dette kan skje gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kollegaer, deltagelse i utviklingsarbeid, prosjekter og hospitering

Derfor har kommune de to siste årene samlet alle SFO-ansatte til en egen kursdag der tema har vært blant annet kvalitet, voksenrolle, aktivitetsinnhold og differensiering av tilbud etter alder.

Før skolestart høsten 2013 ble kurset «SFO – Dette er vi gode på!» med Line Aunaas som kursholder holdt. Et meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Og i dag var rundt 90 SFO-ansatte på kurset «SFO – Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek – finnes den?» med Aud Jane Stokkeland Stender som kursholder. Også det er meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Damene, for det er som oftest damer som jobber på SFO, fortjener et nikk og et vennlig smil. Tenk på det neste gang du leverer eller henter et barn i SFO! Og husk det er ikke de som bestemmer antall tilbud og hva prisen er.

Sesongstart skoleåret 2014 – 2015

Einar Hernborg — Tue, 12 Aug 2014 17:27:32 +0000

Da er skoleåret på skolen jeg jobber på igang for administrasjon og lærere. Førstkommende mandag kommer elevene og da ligger 190 skoledager forann oss før skoleåret er slutt.

Jeg er tilbake i skolen, etter 7 år på Fagseksjon skole i Molde kommune. Jeg gleder meg til daglig kontakt med elever og undervisning. Byråkratisk kan en si at jeg er tilbake i 1. linjen eller i produksjon av kommunale tjenester.

Nå er det planleggingsdager, og grunnlaget for et godt skoleår legges i disse dager. Oppstarten er viktig og de 5 dagene lærerne nå får sammen, før eleven kommer, er gull verdt. Det er mye planlegging og mye organisering som skal gjøres. Og kjenner jeg lærerstanden rett er det mange som kommer til å ta helgen i bruk for å få på plass de siste detaljene.

Jeg fått ansvaret for gjenstart av bruken av skolens LMS eller digital læringsplatform som det kan kalles på norsk. Og i Molde kommune bruker vi Fronter. Det er mange meninger om hvilken LMS som er best og hvilken som ikke er fult så god. Men vi som skole må forholde oss til det som vi har lisens på, og så får vi gjøre det beste ut av det. Fordelen med gjenstarten er at vi kan «bygge» det meste på nytt. Og dermed bygger vi alt med stilark og presentasjonssider i hvert rom. Lærerne virker fornøyd så langt, og jeg håper inderlig at vi sammen klarer å bygge opp Fronter slik at bruken blir stor, entusiastisk og bra. Men det er et lagarbeid. Det holder ikke at rektor og jeg sier at slik og slik skal vi ha det.
Fronter er ikke nytt for meg, å forrige skole jeg jobbet på var jeg også med å bygge opp og innføre bruken, men det er nå 7 – 10 år siden. Hvis jeg ikke tar helt feil tror jeg at jeg begynte med versjon 5 og nå er det versjon 12 som brukes.

Noe som derimot er nytt for meg er bruken av interaktive tavler. Her finnes det også et utvalg av produsenter og leverandører. I Molde kommune bruker vi SMART Board. Her har jeg nok en del å lære meg. Men jeg tror at gode kolleger på skolen og aktiv bruk av smartskole.no skal hjelpe meg, slik at jeg får dreisen på dette. I dag hadde vi et oppfriskningskurs i grunnleggende grep og teknikker og det var spennende og lærerikt.

Så får vi håpet at vi er bud, som det heter på nynorsk. Og at teknikken står oss bi. Jeg gleder meg til skolestart.

P.S Når dette skrives er det streik i Skolenorge. Min skole er foreløpig ikke tatt ut i streik, men hvis streiken blir langvarig kommer nok vi også til å bli tatt ut.

Ny jobb fra 1. august

Einar Hernborg — Mon, 09 Jun 2014 19:14:25 +0000

Den 1. august begynner jeg i ny jobb. Jeg skal begynne som undervisningsinspektør på Kvam skole, en barneskole som ligger vest for Molde sentrum, med Høgskolen i Molde og Molde kunnskapspark i nabolaget.

Etter å ha vært borte fra den daglige undervisningen og skolen i 6 år, forstod jeg at hvis jeg skulle gå tilbake til skolen, måtte det skje nå. Selv om jeg i aller høyeste grad har jobbet med skolerelaterte ting i disse årene, er nok hverdagen i skolen ganske så forskjellig fra hverdagen på kontoret på Fagseksjon skole Og jeg skal også innrømme at jeg også har følt på savnet av et større publikum.

Årene på Fagseksjon skole har gitt meg mye kunnskap og innsikt i problemstillinger ift utvikling og drift av skolen på kommunalt nivå. Jeg har trivdes i jobben og føler at jeg har fått utrettet mye.

Stillingen som undervisningsinspektør er en kombinasjon av administrasjon og undervisning, noe som passer meg utmerket. Jeg har hele tiden ment at for å være en god skoleleder må man kombinere administrasjon og undervisning, jevnlig erfaringer med undervisningssituasjonen er viktig for å kunne drive skoleutvikling.

Jeg ser at mine erfaringer de siste årene helt klart kan brukes i skolehverdagen. Sammen med tidligere erfaringer og praksis har jeg stor tro på at jeg kan gjøre nytte for meg.

Selv om jeg ikke begynner før i august, har jeg allerede begynt å tenke på hvordan vi skal bygge opp og bruke LMS-en; Fronter. Fronterbruken på Kvam har nok ikke vært den helt store.

Det er mye nytt å sette seg inn i, jeg skal bli kjent med nye kollegaer og elever. Så høsten blir nok travel.

Jeg gleder meg til å starte.