Som jeg skrev i blogginnlegget Sommerens lektyre, har jeg ventet på at filmatiseringen av «En mann ved navn Ole» skulle få premiere. I dag er det 1. juledag og filmen har hatt premiere. Og jeg har sett den!
Så er spørsmålet om filmen er like bar som filmen. Bøker blir film, og film blir bøker. Men det er vanskelig å overføre den komplette historien fra et medium til et annet. Boken blir aldri det samme på film, og det har jeg forståelse for. Regissøren gjør sine valg. Det er han som bestemmer i filmen.
Jeg elsket boken om Ove. Så jeg var svært spent på hvordan Rolf Lassgård som spiller Ove og Bahar Pars som spiller Parvaneh tolker rollene. Og de gjør det bra. Meget bra. Jeg var meget fornøyd og synes at de endringer som er gjort i forhold til boken er påregnelig. De spiler bra og bokens varme og sorgfullhet er tatt vare på.
Jeg satt hele filmen og tenkte på at jeg virkelig håpet at slutten var noen lunde som i boken, og det var den. I det filmen er slutt og rulleteksten kommer spilles Laleh Pourkarims låt «En stund på jorden». Den passer som hånd i hanske.
Jeg ser at kritikerne ligger mellom 3 og 5 på terningen. Jeg fleker til og gir den en sekser. Filmen anbefales på det varmeste! Fortsatt god jul!
PS Jeg så filmen sammen med min mor og min far, og vi har vel aldri vært på kino sammen. De hadde ikke lest boken på forhånd og var også fornøyd, dog ikke så mye som meg.