Forrige uke var det møte i kommunestyret og «Kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde 2016» var til behandling.
Romsdals Budstikke hadde både i for- og etterkant skrevet om saken og noen av formuleringene i vedtaket var nok ikke helt heldig formulert og ble nok oppfattet litt ulikt.
Under selve debatten var jeg på talerstole og holdt følgende innlegg:
Ordfører
I dag er vi alle skolepolitikere.
Det er vi i kommunestyret som er skoleeier. Vi eier skolene på vegne av kommunens innbyggere. Det er vi som er ansvarlige for å prioritere og gi våre signaler om hvordan vi ønsker at skolen vår, Moldeskolen, skal være. Men vi er også ansvarlige for resultatene.
Den anerkjente finske skoleforskeren Pasi Sahlberg sier «If you don’t lead by smal data, you will be led by big data»
Det er forskjell på å lede og bli ledet. Skal vi nå de kvalitetsmål som vi setter for våre elever, må vi også sette av tid til at skoleledelsen får tid til å lede det uhyre viktige pedagogiske arbeidet som gjøres og må gjøres. Skal våre rektorer og skoleledere ha sjanse til å lede pedagogisk utviklingsarbeid på sine skolen MÅ de få mere tid til det. Generelt tør jeg påstå at der andre deler av offentlig tjenesteproduksjon har fått økt tid til ledelse har skolen stått igjen på gamle og utdaterte statlige «normer». Vi trenger et løft på skoleledelse med vekt på pedagogikk. Hvis vi ikke prioriterer dette vil våre skoler bli ledet av de store data og vi vil ikke kunne lede etter de små data, de data vi virkelig kan påvirke selv.
De siste årene har statsbudsjettet hatt øremerkete midler til tidlig innsats 1. – 4 trinn. Dette skal styrke grunnopplæringen i basisferdighetene og disse midlene er også brukt etter intensjonene i Molde kommune. Men har det blitt mer av det samme, uten at vi har oppnådd ønskede resultater? Har rektorer og andre skoleledere hatt nødvendig tid til å sette seg ned med lærerne og grundig diskutere valg av metode og gjennomføring? Ved å bruke skolevandring som metode og strategi for pedagogisk ledelse, kan rektor og pedagoger sammen skape en forståelse for bedre undervisning og læringsresultater. Forskjeller internt på skoler og mellom ulike skoler kan tydeliggjøres og man kan få fram «best practice». Hvis det er satt av nok tid til pedagogisk ledelse kan dette optimalisere den tidlige innsatsen. Vi kan bruke den pedagogikk og metode vi vet gir bedre resultat, og ikke bare tror og mener gjør det.
Vi har inneværende, og forhåpentligvis også neste år, økt satsingen på videreutdanning av lærere. Men det er mange lærere i Moldeskolen som aldri vil få et slikt tilbud. Derfor bør det settes i gang kommunale etterutdanningstilbud som gir lærere påfyll ift pedagogikk og metode i den første grunnleggende opplæring i basisfagene. Det har de senere år kommet mye nytt i disse fagområdene og denne kunnskapen bør vi gjøre tilgjengelig for våre pedagoger.
I Formannskapet ble tillegget «Molde kommunestyre er ikke fornøyd med læringsresultatene i nasjonale prøver» lagt inn i forslaget til vedtak i denne saken. Det vi da også må ta inn over oss er at vi i kommunestyret heller ikke er fornøyd med vårt eget engasjement og økonomiske prioriteringer innenfor skoleområdet.
Det kan ikke bare være kritikk av hardtarbeidende og dyktige skoleledere, pedagoger og andre som hver eneste dag legger ned en solid innsats i Moldeskolen.
«If you don’t lead by smal data, you will be led by big data» I dag er vi alle skolepolitikere.
Som skolemenneske i arbeidstiden og politiker på fritiden mener jeg at jeg har god og inngående kjennskap til fagområdet. Og jeg håper og vet at partiet jeg representerer er i en posisjon der vi kan påvirke og gjøre Moldeskolen til en enda bedre skole for våre barn og unge.