Lokalavisen Romsdals Budstikke er i følge seg selv «Ikke på nett med kulturen»
Spesielt slutten av nest siste avsnitt synes jeg er verdt å merke seg:
«Tida for «bestilte» forhåndsomtaler er forbi, og refererende dekning av kveldsarrangement er forbi. Heldigvis. Det kan Facebook ta seg av.»
Dette er ikke greit! Kulturansvarlig Vera Henriksen kaster altså inn håndkleet. Hun gir opp. Ikke bare en gang, ikke to ganger, men tre ganger!
1) Det er en rekke arrangement som er avhengig av at lokalavisen Romsdals Budstikke gidder å skrive om det på forhånd. Heldigvis!
2) Det er mange som finner stor glede i at lokalavisen Romsdals Budstikke kommer og skriver fra det kulturarrangementet de selv har arrangert, vært på eller der en kjenning, barn eller barnebarn har vært med. Heldigvis!
3) Som journalist har hun allerede gitt opp to ganger. Men så kommer det store knefallet. Hun mener altså at Facebook egner seg best for forhåndsomtaler og referater! Hun gir opp journalistikken. Hun gir opp lokalavisen Romsdals Budstikke! Uheldigvis!
På vegne av alle oss som ikke er interesert i fotball ber jeg om at de samme prinsipper legges til grunn for all fotballjournalistikk i samme lokalavis.
Hva skal avisene skrive om? De er avhengig av stoff som leserne er interessert i.
https://www.bi.no/bizreview/artikler/hva-far-deg-til-a-klikke-/
Leserne av lokalavisen er opptatt av det som skjer lokalt. De er opptatt av kunstutstillingen på Gossen, lokalrevyen i Eidsvågen og korpskonserten i Elnesvågen. De ønsker å lese om det som skjer lokalt i deres liv. At nettartikkelen kan bringe flere og større bilder må jo være et stort pluss. Hvis lokalavisen gir opp å være lokal har de tapt. Hvis det bare er de store sakene det skrives om får vi et fattigere kulturliv og det er ingen tjent med. Lokalavisen må evne å tenke lengre enn klikk.
Du tar feil, Einar Hernborg!
Tittelen «Lokalavisen Romsdals Budstikke gir opp det lokale kulturlivet» kan ikke få stå uimotsagt. Fordi det er fullstendig feil. Hvordan du klarer å dra denne slutningen ut fra min kommentar, er uforståelig. Ikke et eneste sted står det at vi gir opp. Jeg vet ikke om det er tittelen du misforstår – å ikke være på nett med, altså ikke henge med på. Og det er fakta at kulturen ikke henger med på nett, ikke bare i Romsdals Budstikke, men i de fleste andre norske aviser. Min konklusjon er at vi må vise tålmodighet og fortsette å lage god kulturjournalistikk på nett. «Vi er opptatt av annonseinntekter og klikk, men det alene kan ikke styre oss. Vi skal lage de kultursakene vi mener er viktige, som vi finner sjøl, og som engasjerer, skaper debatt og får konsekvenser for flere», skriver jeg. Jeg gir ikke opp. Tvertimot!
At jeg skriver at tida for «bestilte» forhåndsomtaler og refererende dekning av kveldsarrangement er forbi. Heldigvis. Det kan Facebook ta seg av», tolker du dit at vi ikke lenger skal gjøre verken forhåndsomtaler eller dekke kveldsarrangement. Feil igjen. Det er jo ikke det jeg skriver. Jeg skriver «bestilte» forhåndsomtaler, og det er noe helt annet. «Refererende» dekning av kveldsarrangement er også noe helt annet. For disse to sjangrene krever ingen journalistisk jobb. De kan hvem som helst gjøre. Derfor hører de hjemme på Facebook.
Romsdals Budstikke skal fortsatt satse på kulturjournalistikk på nett og papir. Og vi skal lage gode forhåndsomtaler av små og store arrangement både på profesjonelt og amatørnivå. Vi skal dekke kveldsarrangement med anmeldelser, reportasjer eller den form for journalistikk som vi .- ut fra våre kriterier – mener er viktig – og riktig.
Kanskje tar jeg feil, men jeg mener noe og jeg har noen poeng.
Hele kommentaren begynner med at anmeldelsen av en novellesamling skårer dårlig på nett. Ja dessverre er det slik. Nordmenn leser lite noveller, vi leser iflg NRK, tilbake i 2009 https://www.nrk.no/kultur/bok/hvorfor-leser-vi-sa-lite-noveller_-1.6517532 mer lyrikk enn noveller. Vidar Kvalshaug er sitert: «– Novellen er fortsatt et stebarn i litteraturen» Så at novellerelatert stoff ikke blir lest er ikke nytt, klikk eller ikke klikk.
Når du skriver «Vi er opptatt av annonseinntekter og klikk, …» før du kommer til det redaksjonelle stoffet; journalistikken, synes jeg du høres mer ut som en økonom enn en journalist. Jeg har full forståelse for at også lokalavisene skal ha til smør på bordet, men at en journalist tenker først økonomi og klikk før hun tenker sak er ikke bra.
Jeg vet om mange arrangører, av mellomstore eller mindre men ikke mindre viktige kulturelle arrangement, som har ringt dere, mailet dere, knegått dere for å få dere til å skrive om akkurat sitt arrangement enten i forkant eller etterkant. Det er vanskelig å komme gjennom, dere har, fult forståelig, begrensede ressurser og må prioritere. Men hvis de har noe mer utdypende informasjon er det bare å sende inn er ofte svaret. Mange sender dere fyldige og godt skrevet omtaler eller referat og dere trykker en del av dette nesten ordrett, med noen får kosmetiske endringer i teksten og så slenger på en byline og lar det framstå som journalistikk. Det synes jeg det blir for drøyt. Da blir det som jo du skriver:
«For disse to sjangrene krever ingen journalistisk jobb. De kan hvem som helst gjøre. Derfor hører de hjemme på Facebook.» Men dere trykker det!
Av de tingene dere skal ha pluss for er at det er mye mer bilder i nettutgaven enn i papirutgaven. Det likes og gledes og deles som det heter på Facebook.
Men en ting kan vi være enig om: Vi bor i en region med et yrende kulturliv i alle former og fasonger. Vi er alle avhengige av å se og bli sett. Lokalavisen Romsdals Budstikke har vært, er og bør forblir viktig for kulturlivet.
Nå trakk jeg ett lettelsens sukk. Glad for denne opprettelsen.