I e me – e du? om å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter

Når barna er med på fritidsaktiviteter er det foreldrene som må dra lasset med organisering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging + en rekke andre oppgaver.

Jeg har definert meg som skipappa. Da er jeg smører og «utstyrsansvarlig», et helt eget støtteapparat eller team, for egne barn. Det blir noen timer med skipreparering i løpet av en vinter. Men en kan jo ikke bare tenke på egne barn.

logo_ieme

I tillegg er jeg nestleder og kasserer i Molde og Omegn Idrettsforening – Langrenn, eller MOI Langrenn som vi sier det. Og da må man være med å arrangere alt fra rekrutteringsarrangement som MOI Tirsdagsrenn – Telenorkarusellen, sone- og kretsrenn for aktive barn og ungdom, og styrearbeid og ikke minst holde orden i økonomien.

Min bedre halvdel er korpsmamma i Kviltorp og Nordbyen skolekorps der hun sitter i styret. I går kom hun hjem fra en 5 dager lang korpstur til Trondheim og NM i korps. Og da skriver hun følgende på Facebook:

korpsmamma

Selvfølgelig tar våre engasjement tid, men det gir også mye. Det å se barn og unge mestrer ulike aktiviteter og flytter egne grenser gir noe. Men dessverre er det ikke alle foreldre som engasjerer seg. Det kan det selvfølgelig være ulike årsaker til. Noen barn er med på så mange aktiviteter at foreldrene ikke klarer å stille på alt.

Noen foreldre stiller på alt og er drivkraften. Og det er mange foreldre som ikke gidder eller orker. De er livredd for at et engasjement i kidsas fritidsaktiviteter skal ta for mye tid. Det snakkes om «dugnadstrykk» og hvor mye som kreves. Men uten foreldre blir det ingen aktivitet! Blir du spurt om å være med mener jeg du skal ha svært gode grunner til å si nei. Alle skal med.

I e me – e du me?

2 thoughts on “I e me – e du? om å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter”

  1. Enig i det meste du skriver,men det kan som du har skrevet, være mange ( gode) grunner til at ikke alle klarer å stille opp. For relativt ressurs sterke familier er det kanskje lettere enn for de som sliter litt lenger nede på skalaen. Tenker det er vel så viktig å få disse barna med på aktiviteter enn at foreldrene er med i alt engasjementet rundt aktivitetene. Man skal
    være evig takknemlig for de foreldrene som stiller opp på det meste og utøve et visst press på at foreldre må engasjere seg,men det er også veldig viktig å ha antennene ute og ha i minne at ikke alle klarere det av ulike grunner. Grunner som man aldri kan vite eller noen gang får vite.og det viktigste må være at barna får en god opplevelse, uansett om dens nærmeste engasjerer seg eller ikke.

    1. Alle kan stille opp. Jeg mener ikke at alle skal ta på seg alle funksjoner og slikt, men jeg mener at alle kan stille opp på enkle dugnader, bake kaker eller lage vafler. Det tar ikke så lang tid og på samme tid viser man at man bryr seg.

      Selvfølgelig finnes det de som av en eller annen grunn ikke kan stille. Det skal man ha respekt for. men jeg tror også det er en del som «sniker» seg unna og har en eller annen halvdårlig unnskyldning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.