Kategoriarkiv: Uteliv

Tanker om at Liv Strömquist tenker …

… på deg

Tenker på deg

Latter og gode poeng preger forestillingen. Det hele starter og slutter med at vi tenker på Whitney Houston. Vi hopper og spretter i tankene. Det blir en reise med mange avstikkere. Spørsmål og paradoks fra våre egne, men ikke minst kjendisenes kjærlighetsliv. Men vi ender der vi startet. Vi tenker på flere helt vanlige, men akk så pussige, rollemønstre i forholdet mellom mann og kvinne. Enkel og grei scenografi. Lysstoffrørlys i ulike farger. Jeg tenker at vi kommer til å se mer til Sara, Heiki og Line. Anbefales. Venninnegjengene som skal se stykke sammen bør ta med sine menn.

 

Denne teksten er skrevet som en publikumsanmeldelse for Teatret Vårt og er basert på forestillingen 6. februar. 

Førstereis

I kveld har jeg sammen med min bedre halvdel, svigerfar og svigermor vært på Plassen og sett Riksteaterets «Førstereis». En enmannsforestilling der Helge Jordal spiller 15-årige Martin som rømmer til sjøs for å komme vekk fra misbruk på gutteskolen på Garnes utenfor Bergen. Martin er tyskerunge og moren har ikke vært i stand til å ta seg av han.

Førstereis

Året er 1959 og Martin får med et stjålet pass og falsk identitet som Vidar hyre på M/S Gardanger. Vi blir med Martin til på hans førstereis som dekksgutt. «Dekken» som blir Martins kallenavn finner en beskytter og  mentor i kapteinen. «Dekken» kommer utfor en rekke fristelser og farer under seilasene og ikke minst under landlov i havner på flere kontinenter. Det å være på første reis var ikke enkelt. Du var nederst på rangstigen ombord og de ander i mannskapet gjorde som de ville med deg.

En fantastisk forestilling der en fort glemmer at Helge Jordal faktisk er alene på scenen. Han er drivende god og har en formidlingsglede som tar oss med til euforisk glede og de dypeste fortvilelser. VG ga en femmer på terningen for et år siden

Forestillingen hadde opprinnelig premiere på Den Nationale Scene i Bergen i 2011 og er nå ute på sin andre turne i regi av Riksteateret. Dagens forestilling var nr. 100 og helt til slutt fikk Helge Jordal 100 roser i Rosenes by.

Og helt til slutt og uten sammenligning forøvrig, starter min førstereis i kommunestyret i Molde om 2 dager.

Endelig utsikt fra Svarttind

På min tredje og Heddas andre tur til Svarttind fikk vi endelig nyte utsikten.

pano1
Til venstre for turbokkassen ser vi ned i Vistdalen. Til høyre ser vi Kaldberget og Langfjorden, men begynnelsen av Eresfjorden.

 

Svarttind på 1094 moh ligger i fjellene som skiller Vistdalen og Eresfjorden. Kartverket kaller fjellet for Nonshaugen, men det riktige navnet sett fra Vistdalen er Svarttind. Nonshaugen er det de kaller fjellet på Bugge i Eresfjorden. For når solen stod over fjellet var det tid for nonsmat.

Møre og Romsdals fylkeskommunes nettsted morotur.no beskriver turen slik:
Svarttinden er en lett tilgjengelig topptur for de som ikke har noe i mot å gå litt tunge bakker. Turen er til dels ganske bratt, og man går i motbakke hele veien. Belønningen får du på toppen i form av en fantastisk utsikt over fjord og fjell i alle retninger. Det påstås at man kan se helt ut til kysten utenfor Kristiansund på en klar dag. Turen går i tørt terreng hele veien, med unntak av en snøbre du må over under toppen hvis du går på våren eller tidlig på sommeren.

kartsvart

Det er ganske riktig motbakke hele veien, men til gjengjeld er det kun nedoverbakke på vegen ned. Og vi så faktisk helt nord til vindmølleparken på Smøla da vi stod på toppen. Snøbreen som omtales lå der også selv om vi er midt i august. Men med tanke på den skrale sommeren som har vært er ikke det noe rart.
Det var fint turvær, selv om det blåste noe på toppen.

 

Fjellfie på toppen.
Fjellfie på toppen.

 

mot sørvest
Utsikt mot sørvest. I midten Kjøvdalsvatnet. Til venstre for vannet ser vi Kjøvhaugen, Kalvgjeltinden, Vasstindane og Kjøvskartinden. Til høyre for vannet ser vi Kyrkjetaket og Klauva. Helt bakerst ser vi Trolltindan som utgjør toppen av Trollveggen.

 

motsør øst
Utsikt mot sørøst. Bak Breidskardet sees deler av Eikesdalsvatnet og Meringdal. Det høyeste fjellet til høyre i bildet er Gjuratinden 1712 moh

 

Med Hedda til Vasstindbu

I august i fjor gikk jeg til Vasstindbu for første gang. I år hadde jeg tenkt å ta med meg Hedda, enten på dagstur eller på overnattingstur. Det skulle hun selv få bestemme, og hun ga beskjed i starten av uken at til helgen ville hun til Vasstindbu på dagstur.

Turglede
Ekte turglede!

Når en skal til Vasstindbu er det ypperlig å ha Sletta Lodge som utgangspunkt. Vi dro innover tidlig fredags kveld og lørdag var det den store turdagen. Ruten vi gikk er beskrevet i DNTs turdatabase: Horndalen – Vasstindbu. Vi tok bilen og parkerte i «den store svingen» på Vistdalssiden av Vistdalsheia. Herfra er det traktorveg den første kilometeren, fram til Rødalssetra. Her har vi vært mange ganger før og her skrev vi oss inn i turboka til Vistdal IL. Etter Rødalssetra er det over i terrenget og etter ytterligere 1,5 kilometer krysset vi elven.  Etter at vi hadde gått totalt 3 km kom vi til første stikryss. Og her begynner stigningen. De første 1,5 km etter stikrysset er rikelig kurant, men de siste 1,5 km er det ur og ganske bratt. Men etterhvert som høydemeterne går unna så blir utsikten bare bedre og bedre.

DSC02124
På veg oppover i ura. «Nedsyn» til Horndalen og på motsatt side Tverrlibotn.

Været var flott, det var sol og delvis skyet, men selv om det blåste litt var det varmt. Hedda var på godt humør hele vegen og synes at dette  var noe til tur.

Etter 3 timer og 5 minutter, 5,6 km og 832 høydemetre nådde vi Møre og Romsdals høyest beliggende turisthytte.

En fornøyd Hedda på Vasstindbu
En fornøyd Hedda på Vasstindbu

Inne på hytta var det folk som var på overnattingstur. Og etter at vi hadde snakket med dem mens vi spiste matpakken, var det på tide å returnere. Å gå opp ura er like strevsomt som å gå ned ura. Men ned brukte vi et kvarter mindre enn vi hadde brukt opp.

Hedda nedeigjen på flatere mark i Horndalen
Hedda på flatere mark på hjemveg i Horndalen.

Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakeerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Vasstindbu sett fra nord-øst
Vasstindbu sett fra nord-øst
DSC02128
Utsikt fra Vasstindbu mot Kalvgjeltinden 1279 moh. På andre siden av Vistdalen sees f.v Stornebba, Sandnebba og Kaldberget. Og mot horisonten sees fjell på Nordmøre.
Utsikt mot Horndalen og Auster Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Lengst til høyre Gjuratinden 1727 moh.
Utsikt mot Horndalen og Østre Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Til høyre Gjuratinden 1712 moh.

 

 

 

I e me – e du? om å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter

Når barna er med på fritidsaktiviteter er det foreldrene som må dra lasset med organisering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging + en rekke andre oppgaver.

Jeg har definert meg som skipappa. Da er jeg smører og «utstyrsansvarlig», et helt eget støtteapparat eller team, for egne barn. Det blir noen timer med skipreparering i løpet av en vinter. Men en kan jo ikke bare tenke på egne barn.

logo_ieme

I tillegg er jeg nestleder og kasserer i Molde og Omegn Idrettsforening – Langrenn, eller MOI Langrenn som vi sier det. Og da må man være med å arrangere alt fra rekrutteringsarrangement som MOI Tirsdagsrenn – Telenorkarusellen, sone- og kretsrenn for aktive barn og ungdom, og styrearbeid og ikke minst holde orden i økonomien.

Min bedre halvdel er korpsmamma i Kviltorp og Nordbyen skolekorps der hun sitter i styret. I går kom hun hjem fra en 5 dager lang korpstur til Trondheim og NM i korps. Og da skriver hun følgende på Facebook:

korpsmamma

Selvfølgelig tar våre engasjement tid, men det gir også mye. Det å se barn og unge mestrer ulike aktiviteter og flytter egne grenser gir noe. Men dessverre er det ikke alle foreldre som engasjerer seg. Det kan det selvfølgelig være ulike årsaker til. Noen barn er med på så mange aktiviteter at foreldrene ikke klarer å stille på alt.

Noen foreldre stiller på alt og er drivkraften. Og det er mange foreldre som ikke gidder eller orker. De er livredd for at et engasjement i kidsas fritidsaktiviteter skal ta for mye tid. Det snakkes om «dugnadstrykk» og hvor mye som kreves. Men uten foreldre blir det ingen aktivitet! Blir du spurt om å være med mener jeg du skal ha svært gode grunner til å si nei. Alle skal med.

I e me – e du me?