Kategoriarkiv: Betraktninger

Jeg stoler på Helsevesenet – stolene til Helsevesenet derimot

Jeg har den største tiltro til Helsevesenet. De ordner opp når det trengs. De yter helsetjenester til folket. Og det geniale er at du og jeg betaler for dette over skatteseddelen. Så vi slipper å stå der med et glødende kredittkort når vi er ferdigbehandlet og klar for hjemreise. Eller at vi ikke kan bli behandlet siden vi ikke har kreditt å gå på.

Personalet på sykehuset vet hva de driver med. Og ja jeg vet at de av og til gjør feil, men det gjør vi alle. De yter sitt beste og vil alle vel. De er til å stole på.

Men stolene til Helsevesenet de er ikke mye å skryte av.

Jeg har hatt mine timer som pårørende på sykehus: tre keisersnitt, sprukket blindtarm på min kone, øyeoperasjon på min eldste datter og nå sist fjerning av mandler på min sønn. Og flere ganger har det slått meg at stolene jeg blir tilbudt, ikke akkurat er behagelige.

De er sikkert robuste og slitesterke og helt greie. Men gode å sitte på time etter time er de ikke. Så når det nå skal bygges nytt sykehus på Hjelset håper jeg at stolene de tilbyr pårørende er gode å sitte på. Slik at jeg i framtiden stoler både på Helsevesenet og dets stoler.

Peugeot 5008 SUV – familiens nye bestevenn?

I ettermiddag har familien prøvekjørt Peugeot 5008 SUV før den er lansert i Norge og lenge før den kommer som demobil til forhandlerne. Den kommer etter planen i september.
Dette blir ingen biltest, det får motorjournalister ta seg av. Dette blir om hva som er viktig for vårt valg; plass i baksetet og bagasjerom.


I fjor høst gikk vi fra å være fire i familien til å bli fem i familien. Og dermed måtte vi etterhvert innse at vår Peugeot 3008 2011-modell nok var i minste laget. Vi er en aktiv familie med barn mellom 0 og 14 år og med bilstoler i ulike størrelser og omfang begynte jakten på en ny familiebil.

Det viktigste er at det er god plass plass i baksetet og at bagasjerommet er stort og rommelig. Utseende er heller ikke uvesentlig. Og for å være helt ærlig så har de aller fleste biler i dag 2,5 seter i baksetet, Og med en eller to barnestoler blir det trangt. Utvalget er dermed begrenset. Og noen merker og modeller utgår med høye kneløft.

Men som fornøyde eiere av en Peugeot 3008 ville vi se nærmere på den nye 5008 SUV som ble presentert i Paris i september. Men utover bilder og informasjon på nettet var det uklart når bilen ville komme i handel i Norge. Først skulle den komme på senvinteren / tidlig vår, men så ble det av ulike grunner utsatt til høsten. Men den er jo svært lik den nye 3008 SUV og det var en begynnelse. Vi prøvekjørte den, 3008 altså, 2 ganger i løpet av vinteren.

Vi tar sjansen
I siste halvdel av mars tok vi sjansen og bestilte en 5008 GT-line uten å ha sett den live eller prøvekjørt den. Vi hadde så stor tro på det vi hadde sett og lest på nettet at det tok vi sjansen på.

Vi ser og tester
Siden 22. mai har importøren Bertel O. Steen sendt to eksemplarer på Roadshow rundt om i landet. I dag, lørdag 3. juni, var det Bilens Dag i Molde og 5008 SUV var på plass. Ble vi skuffet? Langt ifra. Bilen er like bra i virkeligheten som på bildene på nettet. Etter at arrangementet var over hadde vi avtale om å låne bilen i noen timer.

Plass i baksetet
I baksetet er det 3 individuelle seter som kan reguleres fram og tilbake og vinkelen på ryggen kan også endres.  5008 har faktisk ISO-fix-muligheter i alle 3 setene på 2. rad. Dermed testet vi hvordan det ble å sette bilstolen til familiens yngste i midten.Det satt som et skudd og det var helt greit å sitte på begge sider. Enkelt og greit.

Plass i bagasjerommet
Bagasjerommet er stort og rommelig. I gulvet ligger det to ekstra seter som raskt kan felles opp. Men som de aller fleste slike seter er det begrenset med plass til beina. Men ute bruk av disse setene er bagasjerommet virkelig stort. Vi la inn familiens største koffert for å få et inntrykk av hvor mye det er plass til.
Her er det plass til mye bagasje.
Bilen er en drøm å kjøre og alle fem var fole fornøyd med bilen vi har bestemt oss for.

Men når får vi bilen?
Vi vet ikke når vi får vår bil levert, vi håper på september omtrent samtidig som den lanseres, det er lov og håpe og vi var jo tidlig ute med bestillingen. Vi «må» ha den til høstferien i uke 41, for å kunne dra på tur. I sommer må noen reise med fly mens andre kjører 3008-en. Uansett når det blir leveranse blir det lenge å vente. Peugeot 5008 SUV blir uansett familiens nye bestevenn!

Takk til Georg Talset på BOS Molde for lån av bilen i ettermiddag.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Molde kommune og Molde Næringsforum har laget en ny reklamefilm om Molde.

Flotte bilder, fanzy klipping, kul musikk og alt det der, men. Og det er et stort MEN. Jeg sitter igjen med et spørsmål jeg har stilt meg før: Er ingeniører det eneste saliggjørende?  Er det kun ingeniører vi vil skal flytte hit?

Jeg har selvfølgelig forståelse for at Molde er en insdustriby og at ingeniører er viktige, men hvis vi alle hadde vært ingeniører hadde det ikke vært så bra. For hvem skulle da jobbet med barn i barnehagen, barn og unge i skolen, de eldre og pleietrengende? Hvem skulle jobbet i butikkene, holdt orden i økonomien og utført alle jobber som ingeniører IKKE kan utføre.

Så kjære Molde kommune og Molde Næringsforum; jeg gleder meg til den dagen dere lager en reklamefilm som viser mangfoldet av arbeidsplasser og yrker i Molde, ikke bare der det finnes ingeniører.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Lokalavisen Romsdals Budstikke gir opp det lokale kulturlivet!

Lokalavisen Romsdals Budstikke er i følge seg selv «Ikke på nett med kulturen»
 
kultur
Spesielt slutten av nest siste avsnitt synes jeg er verdt å merke seg:
 
«Tida for «bestilte» forhåndsomtaler er forbi, og refererende dekning av kveldsarrangement er forbi. Heldigvis. Det kan Facebook ta seg av.»
 
Dette er ikke greit! Kulturansvarlig Vera Henriksen kaster altså inn håndkleet. Hun gir opp. Ikke bare en gang, ikke to ganger, men tre ganger!
 
1) Det er en rekke arrangement som er avhengig av at lokalavisen Romsdals Budstikke gidder å skrive om det på forhånd. Heldigvis!
 
2) Det er mange som finner stor glede i at lokalavisen Romsdals Budstikke kommer og skriver fra det kulturarrangementet de selv har arrangert, vært på eller der en kjenning, barn eller barnebarn har vært med. Heldigvis!
 
3) Som journalist har hun allerede gitt opp to ganger. Men så kommer det store knefallet. Hun mener altså at Facebook egner seg best for forhåndsomtaler og referater! Hun gir opp journalistikken. Hun gir opp lokalavisen Romsdals Budstikke! Uheldigvis!
 
På vegne av alle oss som ikke er interesert i fotball ber jeg om at de samme prinsipper legges til grunn for all fotballjournalistikk i samme lokalavis.

Om forbrukermakt

I løpet av helgen har lokal forbrukermakt kommet på alles lepper takket være Arne Syltevigs innlegg på Facebook. All honnør til ham for det. Jeg mener jeg er bevisst min makt som forbruker. Jeg handler lokalt når jeg kan det, er lojal mot min lokale strømleverandør Istad og drikker helst brus fra Oskar Sylte. Ved å støtte dem, vet jeg at de støtter mitt nærmiljø.

Hva er grunnen til at lokale små produsenter blir skvist ut av grossister, folk kjøper strøm fra en leverandør i dalstrøka innafor og går bananas på netthandel?

Markedskrefter og ønske om fri handel på kryss og tvers er nok en av årsakene. Vi som forbrukere ønsker mest mulig til lavest mulig pris, og hva fører det til? Alt blir likt! Bransjene strømlinjeformer seg og har akkurat samme utvalg om det er her i Molde, i Ålesund eller i Oslo. Jeg vil påstå at dette ikke fører til at vi bruker vår forbrukermakt rett. Vi handler der det er billigst og er fornøyd med det. At noen skal leve av det de produserer eller selger er ikke så viktig bare «Ola-dunk» får det så billig som mulig. Bonden, andre produsenter og lokale handelsmenn skal faktisk ha en anstendig lønn å leve av. De som tør å satse på nisjer, må ta høyere priser og da er det mange som velger dem bort.

Enkelte politiske partier har klokkertro på at «det frie markedet» og at «økt konkurranse» skal være et pluss for forbrukeren. Alt skal i våre dager avreguleres, konkurranseutsettes og de med billigst anbud vinner, uavhengig om de er lokale, regionale, nasjonale eller globale. Lokalt samfunnsengasjement og tilhørighet når ikke opp i konkurranse med dette.

Forbrukermakt handler også om hvordan vi vil ha samfunnet. Hvis vi er opptatt av lokale aktører må vi støtte dem, vi må godta at vi må betale en noe høyere pris og vi må tenke nøye gjennom hvilke prinsipper som er viktig for oss når vi bruker stemmeretten vår ved valg.

Tanker om at Liv Strömquist tenker …

… på deg

Tenker på deg

Latter og gode poeng preger forestillingen. Det hele starter og slutter med at vi tenker på Whitney Houston. Vi hopper og spretter i tankene. Det blir en reise med mange avstikkere. Spørsmål og paradoks fra våre egne, men ikke minst kjendisenes kjærlighetsliv. Men vi ender der vi startet. Vi tenker på flere helt vanlige, men akk så pussige, rollemønstre i forholdet mellom mann og kvinne. Enkel og grei scenografi. Lysstoffrørlys i ulike farger. Jeg tenker at vi kommer til å se mer til Sara, Heiki og Line. Anbefales. Venninnegjengene som skal se stykke sammen bør ta med sine menn.

 

Denne teksten er skrevet som en publikumsanmeldelse for Teatret Vårt og er basert på forestillingen 6. februar. 

Kommunereform meg her og kommunereform meg der

Framtiden begynner nå.

kommune

Det heteste som skal diskuteres i mange kommunestyrer og formannskap i tiden framover er kommunereformen. Hvem skal slå seg sammen med hvem, hvem skal fortsette som egen kommune? Dette har det vært forsket på, skrevet rapporter om, diskutert og kranglet om siden seinhøstes 2013.

Jeg gidder ikke dra de store og lange linjene her.  Selv er jeg overhodet ikke sikker på hva jeg mener og om og eventuelt med hvem Molde kommune skal slå seg sammen med. Jeg er en tviler!

De med klare meninger mot eller for skriver leserinnlegg. Det være seg politikere, næringslivsledere, forståsegpåere og andre. Det er ikke mye tvil der. Enten er du for eller mot. Noen få er litt som Ole Brum; ja takk, begge deler.

Jeg bestemte meg tidlig for at de jeg virkelig skal låne øret mitt til i denne debatten er ungdommen. Det er tross alt slik at det er de som utgjør framtiden og som skal leve med de politiske vedtak vi nå skal fatte. Molde ungdomsråd (MUR) hever fanen for Romsdalshalvøya. De er klare i sin tale og det er bra. Bare så synd at det virker som om noen voksne ett eller annet sted stikker kjepper i hjulene for at alle ungdomsrådene i Romsdal skal kunne samles for å diskutere saken på sine egen premisser.

På Wikipedias oppslag om kommunereformen er det en tabell med struktursammenligning som viser land vi sammenligner oss med i Europa. Der finnes det argumenter både for og mot kommunereformen.

Jeg tviler og tviler nok helt farm til kommunestyremøtet 18. februar. Da må jeg bestemme meg, eller skal jeg la partiet bestemme for meg?

Framtiden begynner nå.

Morfar – min barndoms sommerhelt

I natt  var det 20 år siden M/S Estonia forliste og sank i Østersjøen på sin ferd mellom Tallinn og Stockholm. 852 mennesker omkom, deriblant min morfar Jerker og hans kone Inger.

Morfar var min barndoms store sommerhelt. Han bodde i Ängelholm i Sverige og jeg bodde i Bergen i Norge. Og selv om det høres rart ut i dag, var det bare stort sett på sommeren vi traff hverandre. Det var selvfølgelig kontakt pr brev og telefon ellers i året. Men somrene i Segelstorpsstrand på Bjärehalvöen i Skåne var morfar og min tid sammen. Morfar var «bare» 50 år eldre enn meg, så vi var jo nesten like gamle.

Morfar og meg, sommeren 1975
Morfar og meg, sommeren 1975

For med en mor fra Sverige var det slik at alle mine barndoms somre ble tilbragt i Sverige. Kontakten med morsskelten var viktig. Som guttunge var jeg nok noe reservert mot andre og i Sverige skaffet jeg meg aldri kompiser og venner jeg kunne leke med, for jeg hadde jo morfar. For med morfar kunne jeg finne på det meste.

Vi kunne finne på det meste sammen, korte sykkelturer for å plukke jordbær hos Assar i Ängelsbäck. Turer med bil til en eller annen butikk eller sted i Båstad eller Ängelholm. Jeg var med på alle morfars ideer og han var med på alle mine ideer. En gang var det en som sa at vi var en slags lokal utgave av Don Quijote og Sancho Panza. Og det var positivt ment.

En sommer på slutten av 1980-tallet tok han meg med til Stockholm. Han hadde skaffet billige billetter med toget, og til Stockholm reiste vi på 1. klasse. Da hadde morfar en ide om at vi måtte framstå som forretningsreisende så han hadde med seg en rekke årsmeldinger fra lokale firmaer som Lindab og Peab. Disse skulle vi lese på toget. Fra Göteborg til Stockholm reiser vi med X2000-toget, som på den tiden var helt nytt. I Stockholm var vi på museer og utstillinger, i tillegg til at vi hjalp til å pusse opp min tante og onkels nyinnkjøpte leilighet. På veg hjem til Segelstorpsstrand skulle vi ta nattoget. Da var det en ikke første klasse, men vi reiste i liggevogn. På veg sørover fra Göteborg, tidlig neste morgen, stod vi med hodet ut av hvert vårt vindu. Han et vindu eller to lengre framme enn meg. Plutselig ropte han på meg, så jeg snudde meg fram og da fikk jeg alt innhold av et vannglass rett i ansiktet. Det var selvfølgelig han som kastet innholdet, det synes han var utrolig morsomt.

Jeg har utallige gode minner fra mine somre med morfar.

I mai 1994 ble min bror konfirmert og morfar kom til Bergen for  å være sammen med oss. Jeg avtjente førstegangstjeneste i marinen i Stavanger. Tidlig mandag etter konfirmasjonen skulle vi begge fly fra Flesland, han til København og jeg til Stavanger. På toppen av rulletrappen ved skillet mellom innelands- og utenlandsreisende ved skiltes våre veger. Lite viste jeg da at det var siste gang jeg skulle se morfar. For den sommeren dro jeg ikke til Segelstorpsstrand. Og samme høst var altså morfar og hans kone ombord i M/S Estonia på veg fra Tallinn til Stockholm natten mellom 27. og 28. september.

Status etter 6 uker i ny jobb

I morgen er det 7 uker siden jeg begynte i ny jobb, det er 6 uker siden lærerne begynte på jobb og det er 5 uker siden elevene begynte et nytt skoleår. Hvordan er det så ute i skolehverdagen?

Jeg har fått en start som alle andre. Nye rutiner, nye kollegaer og nye elever. Mye å sette seg inn i og mye å gjøre.

Da jeg begynte var skolenorge oppe i sin største konflikt på mange år. Lærerorganisasjonene streiket, selv om skolen jeg jobber på aldri ble tatt ut i streik, var vi i konflikt og en mulig opptrapping av det hele kunne også medført at vi ble tatt ut i streik. Men så skjedde ikke. Som undervisningsinspektør og medlem av Utdanningsforbundet er du litt mellom barken og veden. Jeg er «mellomleder» og har et ansvar for at arbeidsgivers synspunkt og direktiv settes ut i livet. Samtidig er jeg organisert i samme forbund som de jeg skal lede. Dette er og blir et dilemma, men det er til å leve med, og selv om jeg har fått spørsmål om jeg burde skifte fagforening har jeg overhode ikke noen planer om det. For er det noe skolenorge trenger så er det en stor, sterk og samlende fagforening.

Men tilbake til skolehverdagen, den jeg i de siste 6 årene bare har betraktet fra sidelinjen. Det er hektisk. Mye, kanskje for mye, skal gjøres for at dagen skal gå rundt. Det viktigste som skjer i skolen er det som skjer i hvert klasserom, hver time gjennom en uke. Alt annet som må gjøres er for at undervisningen skal være av beste kvalitet. En rask oppsummering så langt
* undervisningsplaner for lærerne skal koordineres
* inspeksjonsplan skal lages så rettferdig som mulig
* skolebøker og annet materiell skal bestilles
* vikarer må på plass ved behov
* opplæringen av lærerne i LMSen Fronter og i bruk av programmet Notebook til bruk av SmartBoards
* planlegging av fellestiltak på hele skolene
osv, osv
Ikke alt gjøres hele tiden, men det er prosesser som ligger i bakgrunnen og går hele tiden. Ingen ting er statisk, alt er dynamisk.

Og så kommer planleging, gjennomføring og evaluering av egen undervisning. Hovedvekten av min undervisning dette skoleåret er matematikk på 5. trinn. Timene med elevene er spennende og utfordrende. Spennende for de skal skjønne hvordan jeg underviser og jeg skal skjønne hvordan de tenke matematikk og hvordan de tilnærmer seg de oppgaver og læringsmål vi har. Utfordrende for at matematikk egentlig er et muntlig fag som er blitt gjort skriftlig.

Alt i alt trives jeg svært godt i min nye hverdag. Jeg liker administrasjonsoppgavene og jeg liker å være i kontakt med elevene. Sånn sett kan jeg si at så langt er jobben omtrent slik jeg forestilte meg den og det trives jeg med.

Snakkes

Skråblikk på lærerstreiken

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

 

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

 

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

 

10408923_491068794371085_6880291557512941686_nBildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube