Nominasjonsprosesser – kampen innad i de politiske partiene

Om 15 måneder, den 14. september 2015, er det valg til kommunestyre og fylkesting. Nå vender den politiske kampen seg innover i partiene; hvem skal inn, hvem skal være med videre og ikke minst hvem skal ut. Det er klart for nominasjonsprosesser.

Valgdebatt

De som er over gjennomsnittet interessert i politikk, går spennende tider i møte. Ikke bare skal partiene nå lage program for de fire neste årene, de skal også finne ut hvem som skal stå på listene og ikke minst hvor på listen de skal stå. Politikk er ingen søndagsskole og det gjelder i høyeste grad også nominasjonsprosessene.

Er du folkevalgt er nok det gjeveste å sitte på Stortinget, Fylkestinget kan oppfattes som gjevere enn kommunestyret. Og jo gjevere listen er, jo tøffere er nominasjonskampen. Alle parti stiller lister til Stortings- og Fylkestingsvalg, men til kommunevalget er det ikke slik at alle partier stiller lister i alle kommuner. Siden det ikke er Stortingsvalg før i 2017, lar jeg det ligge.

Nominasjonskomiteene er valgt, og arbeidet med å sette opp forslag til lister er i gang, og til høsten vedtas listene og så er det opp til velgerne høsten 2015. De som i dag sitter i kommunestyre eller fylkesting har fått spørsmål om de ønsker å fortsette. Noen takker nei, mens andre takker ja. Så er det de som vil inn enten «bare» på listen eller på «sikker» plass.

De som ønsker å fortsette, må tåle at andre vurderer det de har sagt og gjort og fått til. Det de ikke har gjort og sagt blir også brukt mot dem. Har de levert etter det programmet de er valgt på? Har de vært markerte og er de verdig tilliten i fire nye år? De som skjønner at løpet er kjørt for en renominasjon trekker seg. På den måten unngår de å bli kastet.

«Noen har snakkes sammen» skal Einar Gerhardsen en gang ha sagt. Og vil du opp og fram eller beholde din plass, er det nok viktig å snakke med noen, slik at du oppnår ditt mål. Interne stridigheter i partiene blusser opp, kampsaker finslipes og her gjelder det å henge med i svingene. Mens den politiske striden som oftest står mellom partiene er nominasjonsprosessene en blanding av politikk og personstrid innad i det enkelte parti. Slik har det vært og slik kommer det nok til å være.

Alle kan ikke være venner hele tiden. Men jeg tror ikke det er sundt. Det gjelder å snakke pent om seg selv og sine venner, men er det nødvendig å rakke ned på sine motstandere i samme parti? Å løfte seg selv ved å tråkke på andre er en uting. Å argumentere for en kandidat er mye bedre enn å argumentere mot en kandidat.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at dette nok er en av grunnene til at interessen for å delta i politisk arbeid er liten. Folk gidder ikke stresse med nominasjonskamp og så valgkamp, politikerne får jo uansett bare eder og galle.

Politikere bør være visjonære, kunnskapsrike og gode talere hvis de skal få folk med seg. Men det er ikke nok. I tillegg bør du være en god nettverksbygger, uten nettverk og egen «heiagjeng» blir det vanskelig å komme seg dit en vil. Det er den med best nettverk som kommer seg i posisjon, uavhengig av visjoner, kunnskap og talegave. Etter at listen er vedtatt har du partiet i ryggen, men før det…

Det er velgerne som til syvende og sist som avgjør hvem som skal sitte i styre og på ting de fire neste årene. De er i sinn fulle rett til å endre stemmeseddelen. Til kommune- og fylkestingsvalget er det lov å gi personstemme (kumulering) til kandidater på listen. I kommunestyrevalget er det også mulighet for personstemme («slengere») til kandidater på andre valglister.
Tidligere var det også lov å stryke kandidater, men det ble endret av Bondevik-regjeringen i 2003.
Før jeg hadde stemmerett husker jeg at det ved et lokalvalg i Bergen ble omtalt at det ved valgopptellingen ble funnet en liste der samtlige kandidater var strøket. På denne måten viste velgeren at han eller hun støttet partiet, men ikke kandidatene. Dette er umulig i dag.

De fleste partier forhåndskumulerer noen kandidater, som oftest to, men noen ganger flere. På denne måten «sikrer» de disse kandidatene. Resten av listen kan settes opp enten prioritert eller alfabetisk. Uansett gir dette velgerne en mulighet til selv å påvirke hvem som velges inn. Når valgresultatet er klart er det fintellingen av kumuleringer og «slengere» som avgjør hvem som kommer inn og hvem som ikke kommer inn. Men det ligger altså 15 måneder fram i tid. Nå er det nominasjonen som gjelder!

Let the game begin – Lat leiken byrje!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.