Med Hedda til Vasstindbu

I august i fjor gikk jeg til Vasstindbu for første gang. I år hadde jeg tenkt å ta med meg Hedda, enten på dagstur eller på overnattingstur. Det skulle hun selv få bestemme, og hun ga beskjed i starten av uken at til helgen ville hun til Vasstindbu på dagstur.

Turglede
Ekte turglede!

Når en skal til Vasstindbu er det ypperlig å ha Sletta Lodge som utgangspunkt. Vi dro innover tidlig fredags kveld og lørdag var det den store turdagen. Ruten vi gikk er beskrevet i DNTs turdatabase: Horndalen – Vasstindbu. Vi tok bilen og parkerte i «den store svingen» på Vistdalssiden av Vistdalsheia. Herfra er det traktorveg den første kilometeren, fram til Rødalssetra. Her har vi vært mange ganger før og her skrev vi oss inn i turboka til Vistdal IL. Etter Rødalssetra er det over i terrenget og etter ytterligere 1,5 kilometer krysset vi elven.  Etter at vi hadde gått totalt 3 km kom vi til første stikryss. Og her begynner stigningen. De første 1,5 km etter stikrysset er rikelig kurant, men de siste 1,5 km er det ur og ganske bratt. Men etterhvert som høydemeterne går unna så blir utsikten bare bedre og bedre.

DSC02124
På veg oppover i ura. «Nedsyn» til Horndalen og på motsatt side Tverrlibotn.

Været var flott, det var sol og delvis skyet, men selv om det blåste litt var det varmt. Hedda var på godt humør hele vegen og synes at dette  var noe til tur.

Etter 3 timer og 5 minutter, 5,6 km og 832 høydemetre nådde vi Møre og Romsdals høyest beliggende turisthytte.

En fornøyd Hedda på Vasstindbu
En fornøyd Hedda på Vasstindbu

Inne på hytta var det folk som var på overnattingstur. Og etter at vi hadde snakket med dem mens vi spiste matpakken, var det på tide å returnere. Å gå opp ura er like strevsomt som å gå ned ura. Men ned brukte vi et kvarter mindre enn vi hadde brukt opp.

Hedda nedeigjen på flatere mark i Horndalen
Hedda på flatere mark på hjemveg i Horndalen.

Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakeerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Vasstindbu sett fra nord-øst
Vasstindbu sett fra nord-øst
DSC02128
Utsikt fra Vasstindbu mot Kalvgjeltinden 1279 moh. På andre siden av Vistdalen sees f.v Stornebba, Sandnebba og Kaldberget. Og mot horisonten sees fjell på Nordmøre.
Utsikt mot Horndalen og Auster Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Lengst til høyre Gjuratinden 1727 moh.
Utsikt mot Horndalen og Østre Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Til høyre Gjuratinden 1712 moh.

 

 

 

Skråblikk på lærerstreiken

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

 

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

 

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

 

10408923_491068794371085_6880291557512941686_nBildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube

 

 

SFO – skolens handlingsselskap, men også mye mer

Jeg omtaler ofte skolefritidsordningen (SFO) som skolens handlingsselskap (tilsvarende de som driver med bakketjenester på flyplasser) for elever på 1. – 4. trinn. Og det er positivt ment.

sfo

La meg forklare. SFO er skolens ansikt utad. Det er de som tar i mot travle foreldre som levere barna lenge før skolen startet og som er der når de samme barna blir hentet mange timer etter at det har ringt ut fra siste time. Det er de som tar i mot beskjeder om barnet som ofte må bringes videre til skolen og lærerne. Måten foreldre og barn blir møtt på både ved levering og henting er uhyre viktig.

SFO er nevnt i opplæringslovens § 13-7, men utover det er det litt «lang ball og lykke til» Det er opp til hver enkelt kommune og kanskje hver enkelt skole å definere hva SFO skal være. Men SFO skal ikke være oppbevaring før og etter skolen, det skal være et kvantitativt tilbud. Men hva er kvalitet? Molde kommune har, som en del andre kommuner, laget en Kvalitetsplan for SFO. I denne planen står det hva en kan forvente at SFO i kommunen er.

Men en plan har ingen funksjon hvis den ikke brukes på hver enkelt SFO og innarbeides i den daglige driften i SFO. Og her kommer de ansatte i SFO inn. De ansatte er viktige, det er de som jobber med barna og det er de som skaper kvalitet i praksis. De ansatte i SFO er viktige og dessverre må en nok si at de ofte ikke får den oppmerksomhet og ros som de fortjener. De må løftes fram og roses for sin innsats. Lønnen de får er ikke akkurat spesielt høy.

I nevnte kvalitetsplan står det:
Kompetanseutvikling
Personalet skal få veiledning i arbeidet og muligheter til å utvikle sin kompetanse i forhold til oppgaver som er knyttet til arbeidet i SFO. Kvalitetsutvikling i SFO innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse ved:

    • Nettverkssamlinger for ledere
    • Etterutdanning i form av interne kurs og et felles årlig kurs for ansatte i SFO
    • Uformell læring. Dette kan skje gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kollegaer, deltagelse i utviklingsarbeid, prosjekter og hospitering 

Derfor har kommune de to siste årene samlet alle SFO-ansatte til en egen kursdag der tema har vært blant annet kvalitet, voksenrolle, aktivitetsinnhold og differensiering av tilbud etter alder.

Før skolestart høsten 2013 ble kurset «SFO – Dette er vi gode på!» med Line Aunaas som kursholder holdt. Et meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Og i dag var rundt 90 SFO-ansatte på kurset «SFO – Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek – finnes den?» med Aud Jane Stokkeland Stender som kursholder. Også det er meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Damene, for det er som oftest damer som jobber på SFO, fortjener et nikk og et vennlig smil. Tenk på det neste gang du leverer eller henter et barn i SFO! Og husk det er ikke de som bestemmer antall tilbud og hva prisen er.

Sesongstart skoleåret 2014 – 2015

Da er skoleåret på skolen jeg jobber på igang for administrasjon og lærere. Førstkommende mandag kommer elevene og da ligger 190 skoledager forann oss før skoleåret er slutt.

skolestart-bilde

Jeg er tilbake i skolen, etter 7 år på Fagseksjon skole i Molde kommune. Jeg gleder meg til daglig kontakt med elever og undervisning. Byråkratisk kan en si at jeg er tilbake i 1. linjen eller i produksjon av kommunale tjenester.  😉

Nå er det planleggingsdager, og grunnlaget for et godt skoleår legges i disse dager. Oppstarten er viktig og de 5 dagene lærerne nå får sammen, før eleven kommer, er gull verdt. Det er mye planlegging og mye organisering som skal gjøres. Og kjenner jeg lærerstanden rett er det mange som kommer til å ta helgen i bruk for å få på plass de siste detaljene.

Jeg fått ansvaret for gjenstart av  bruken av skolens LMS eller digital læringsplatform som det kan kalles på norsk. Og i Molde kommune bruker vi Fronter. Det er mange meninger om hvilken LMS som er best og hvilken som ikke er fult så god. Men vi som skole må forholde oss til det som vi har lisens på, og så får vi gjøre det beste ut av det. Fordelen med gjenstarten er at vi kan «bygge» det meste på nytt. Og dermed bygger vi alt med stilark og presentasjonssider i hvert rom. Lærerne virker fornøyd så langt, og jeg håper inderlig at vi sammen klarer å bygge opp Fronter slik at bruken blir stor, entusiastisk og bra. Men det er et lagarbeid. Det holder ikke at rektor og jeg sier at slik og slik skal vi ha det.
Fronter er ikke nytt for meg, å forrige skole jeg jobbet på var jeg også med å bygge opp og innføre bruken, men det er nå 7 – 10 år siden. Hvis jeg ikke tar helt feil tror jeg at jeg begynte med versjon 5 og nå er det versjon 12 som brukes.

frontk

Noe som derimot er nytt for meg er bruken av interaktive tavler.  Her finnes det også et utvalg av produsenter og leverandører. I Molde kommune bruker vi SMART Board. Her har jeg nok en del å lære meg. Men jeg tror at gode kolleger på skolen og aktiv bruk av smartskole.no skal hjelpe meg, slik at jeg får dreisen på dette. I dag hadde vi et oppfriskningskurs i grunnleggende grep og teknikker og det var spennende og lærerikt.

1024px-Smart_Board_in_a_classroom

Så får vi håpet at vi er bud, som det heter på nynorsk. Og at teknikken står oss bi. Jeg gleder meg til skolestart.

P.S Når dette skrives er det streik i Skolenorge. Min skole er foreløpig ikke tatt ut i streik, men hvis streiken blir langvarig kommer nok vi også til å bli tatt ut.