Kategoriarkiv: Litteratur

En mann ved navn Ove – filmen

Som jeg skrev i blogginnlegget Sommerens lektyre, har jeg ventet på at filmatiseringen av «En mann ved navn Ole» skulle få premiere. I dag er det 1. juledag og filmen har hatt premiere. Og jeg har sett den!

ove

Så er spørsmålet om filmen er like bar som filmen. Bøker blir film, og film blir bøker. Men det er vanskelig å overføre den komplette historien fra et medium til et annet. Boken blir aldri det samme på film, og det har jeg forståelse for. Regissøren gjør sine valg. Det er han som bestemmer i filmen.

Jeg elsket boken om Ove. Så jeg var svært spent på hvordan Rolf Lassgård som spiller Ove og Bahar Pars som spiller Parvaneh tolker rollene. Og de gjør det bra. Meget bra. Jeg var meget fornøyd og synes at de endringer som er gjort i forhold til boken er påregnelig. De spiler bra og bokens varme og sorgfullhet er tatt vare på.

Jeg satt hele filmen og tenkte på at jeg virkelig håpet at slutten var noen lunde som i boken, og det var den. I det filmen er slutt og rulleteksten kommer spilles Laleh Pourkarims låt «En stund på jorden». Den passer som hånd i hanske.

Jeg ser at kritikerne ligger mellom 3 og 5 på terningen. Jeg fleker til og gir den en sekser. Filmen anbefales på det varmeste! Fortsatt god jul!

PS Jeg så filmen sammen med min mor og min far, og vi har vel aldri vært på kino sammen. De hadde ikke lest boken på forhånd og var også fornøyd, dog ikke så mye som meg.

Sommerens lektyre

Sommeren er definitivt over og høstmørket er på plass. Det er på tide å skrive om sommerens lektyre.

I sommer har jeg lest tre bøker av den svenske forfatteren Fredrik Backman. Han er skåning, han skriver bra og jeg er fascinert over hans forfatterskap. Jeg leste bøkene på svensk, men alle er oversatt til norsk.

En man som heter Ove
Utgitt i 2012 
Ove er 59 år og kjører Saab. Han er sta, sur og tverr og er nabolagets skrekk. Boken gir et blikk bakover i tid, som delvis forklarer hvordan Ove er blitt som han er blitt. Samtidig fortelles den fantastiske endringen Ove går gjennom. Endringen begynner med at den gravide Parvaneh med familie flytter inn i nabohuset. Boken er varm og har god humor. Ove har absolutt ingen respekt for mennesker som ikke kjører Saab, han kan til nøds godta folk som kjører Volvo, men tyske biler – måtte Gud forby. Persongalleriet er frodig og Ove blir mykere og et bedre menneske i løpet av boken, selv om han selv ikke vil innrømme det. Spesielt bokens slutt er svært rørende. Det er sjelden jeg griner når jeg leser bøker, men på slutten måtte jeg tørke øynene flere ganger.

Boken er også blitt teater i form av en monolog framført av Johan Rheborg, best kjent i Norge som Fredde i Solsidan. 25. desember  er det premiere på filmen der Rolf Lassgård spiller Ove. Jeg gleder meg!

Min mormor hälsar och säger förlåt
Utgitt i 2013
Elsa er sart 8 år. Hennes beste venn er mormor, faktisk hennes eneste. Elsa er svært veslevoksen. Mormor er heller ikke et A4-menneske. Hun kan virke gal og er rimelig eksentrisk. Hun kjører bil uten førerkort og skyter på folk med paintball-gevær fra balkongen i leiligheten hun bor i. Sammen har Elsa og mormor et hemmelig språk og et eget kongedømme Miamas. Etter at mormor dør sendes Elsa ut på et merkelig og til dels meget farlig oppdrag: Hun skal oppsøke en rekke mennesker og hilse fra mormor og si at hun sier unnskyld. I starten er det litt vanskelig å henge med, siden språket delvis er i fantazy-sjangeren, noe som jeg ikke var helt fortrolig. Men jeg tok det rolig og kom etter hvert inn i sjangeren og likte den absolutt. Denne vekslingen mellom eventyrverden og den virkelige verden er spennende og gir boken god framdrift. Men hva er egentlig virkeligheten? Person galleriet er like frodig som i «En man som heter Ove».

Britt-Marie var här
Utgitt i 2014
Britt-Mari er 63 år gammel og etter 40 års ekteskap er hun på egen hånd. Hun har aldri hatt en jobb og det påstås at hun er passiv aggressiv. Britt-Mari møter vi først i «Mormor hälsar och säger förlåt», og denne boken slutter der den forrige slutter uten at den er en direkte fortsettelse. Det er bare Britt-Marie som blir med videre. Britt-Marie er pedantisk ordentlig. Hun har alltid orden i skuffer og skap og er ekstremt opptatt av renhold. Hennes plass har vært i hjemmet og det er det. Nå må hun altså skaffe seg en jobb og den eneste hun får er på en fritidsgård i det lille samfunnet Borg som er hardt rammet av finanskrisen. Her er nesten alt nedlagt, stedets pizzeria fungerer som det meste; bilverksted, butikk, kafe og samlingsted. Det meste handler om fotball i Borg. Og Britt-Mari vet ingen ting om fotball. Men hun ender opp som trener for et løst sammensatt lag av tettstedets eldre barn / yngre ungdommer. Boken er på samme måte som de andre god. Det er en varm historie om utspiller seg; hvordan Britt-Mari både forandres og ikke forandres. Det eneste jeg ikke liker med denne boken er slutten.


Fredrik Backman er ikke bare forfatter, han er også skribent. Han har en egen blogg på http://www.fredrikbackman.com/ Tidligere skrev han på http://fredrik.cafe.se/

Han finnes også på Twitter: @Backmanland