Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Litteratur

Om natten lyser stjernene – meget sterk lesing

27. januar 2019 ble det publisert en lang-les-sak på nrk.no; Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans.

Mats var født med Duchennes muskeldystrofi, en muskelsykdom som rammer gutter og som det dessverre ikke finnes noen kur mot. Lenket til rullestolen og med svært begrenset omgangskrets fant han et fellesskap og venner i online-spillverdenen.

Teksten rørte mange og den ble også oversatt til en rekke språk og publisert blant annet på bbc.com Mine øyne var ikke tørre da jeg hadde lest artikkelen, og det er fortsatt vanskelig å lese den uten at det blir fuktig i øyekrokene.

Nå har Mats´far Robert Steen skrevet boka; Om natten lyser stjernene – historien om vår sønn Mats, som virkelig er verdt å lese!

Om du synes nrk.nos sak var sterk lesing er det bare å stålsette seg. Denne boka er dønn ærlig, den er brutal og Robert Steen gir et usminket bilde av hvordan det er å få beskjed om at ditt barn har en muskelsykdom som det ikke finnes kur for. At denne sykdommen også er medfødt og arvelig gjør det ikke lettere.

Hvordan er det for foreldre å vite at sønnen kommer til å få et forholdsvis kort liv? Hvordan vil barnet og familien kunne leve et så normalt liv som mulig? Og hva er et normalt liv? Hva vet foreldre om det digitale livet ungdommene lever? Er alt overfladisk eller kan man skape virkelige vennskap på nettet?

Det som virkelig er rørende og tåredryppende er det foreldrene og familien opplever etter at Mats er gått bort og de får kontakt med vennene han hadde over hele Europa. De Mats hadde knyttet kontakt med og utviklet vennskap med. Foreldrene anså de som «venner», men måtte endre syn på det til at det var virkelige venner. Da jeg leste dette rant tårene.

Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Skoleliv Utdanning

Back to school – tilbake til start

Om ikke mange dager ruller et nytt skoleår igang. Rektorer og andre i ledelsen på skolene er allerede på jobb. Lærerne er på veg tilbake fra pålagt avspasering og ferie. Og elevene har kun kort tid igen av sommerferien.

Denne skolestarten blir litt spesiell for meg. For fire år siden begynte jeg som undervisningsinspektør på Kvam skole. Jeg har hatt flotte og spennende år som skoleleder og har fått være med på mye. Men 15. august er det over. Jeg skal slutte.

Grunnen til at jeg selv ønsker å slutte er at jeg har følt på stresset rundt ansvaret og arbeider med vikarer, en av undervisningsinspektørens mange hovedoppgaver. Det har til tider tatt nattesøvnen fra meg, uro i kropp og sjel seine kvelder og tidlige morgener og noen fridager er jeg helt «off-line» ift familien. Det er noen jeg ikke ønsker å fortsette med, jeg har mer lyst til å være opplagt og tilstedeværende pappa.

Så fra skolestart skal jeg for første gang på 11 år «bare» være lærer i 100 % stilling. Det er ikke noe bare det. Det er det som på fint byråkratspråk kalles førstelinje-tjenesten; der kunnskap formidles og skapes.

Jeg gleder meg!

Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Skråblikk

Jeg stoler på Helsevesenet – stolene til Helsevesenet derimot

Jeg har den største tiltro til Helsevesenet. De ordner opp når det trengs. De yter helsetjenester til folket. Og det geniale er at du og jeg betaler for dette over skatteseddelen. Så vi slipper å stå der med et glødende kredittkort når vi er ferdigbehandlet og klar for hjemreise. Eller at vi ikke kan bli behandlet siden vi ikke har kreditt å gå på.

Personalet på sykehuset vet hva de driver med. Og ja jeg vet at de av og til gjør feil, men det gjør vi alle. De yter sitt beste og vil alle vel. De er til å stole på.

Men stolene til Helsevesenet de er ikke mye å skryte av.

Jeg har hatt mine timer som pårørende på sykehus: tre keisersnitt, sprukket blindtarm på min kone, øyeoperasjon på min eldste datter og nå sist fjerning av mandler på min sønn. Og flere ganger har det slått meg at stolene jeg blir tilbudt, ikke akkurat er behagelige.

De er sikkert robuste og slitesterke og helt greie. Men gode å sitte på time etter time er de ikke. Så når det nå skal bygges nytt sykehus på Hjelset håper jeg at stolene de tilbyr pårørende er gode å sitte på. Slik at jeg i framtiden stoler både på Helsevesenet og dets stoler.

Kategorier
Hverdagsliv Politikk

Er dere stolte nå, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Stortingsvalget er over. Dessverre gikk det ikke slik jeg håpet og jobbet for. Høyre skal dermed fortsatt ha hovedansvaret for hvordan Norge styres de fire neste årene. Hvordan blir det med likestillingen de neste fire årene, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Vi kan jo begynne med pappapermen. Det nye stortinget har nå vedtatt med stort flertall at pappapermen ØKES fra 10 til 14 uker. Men hva gjorde Høyre? Jo, de stemte mot. Riktig nok er partiet kommet til den erkjennelse at egen pappaperm må til. Dette satt nok langt inne og både NHO og Virke har vært på banen å påpekt at pappaperm er det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet. Til og med Erna var ute i valgkampen og var skuffet over at norske menn ikke tok ut mer pappaperm enn de gjør. Men å øke den, se det vil de ikke. Er dere stolte nå?

Jeg er evig takknemlig over de politikere som tidligere har kjempet fram også fars rettigheter. Personlig er jeg snart ferdig med 13 ukers pappaperm. Vi har det utmerket, min datter og jeg. Jeg har faktisk tatt mer pappaperm enn «kvoten min» tilsier . Det er jeg stolt av!

Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Teknologi

Peugeot 5008 SUV – familiens nye bestevenn?

I ettermiddag har familien prøvekjørt Peugeot 5008 SUV før den er lansert i Norge og lenge før den kommer som demobil til forhandlerne. Den kommer etter planen i september.
Dette blir ingen biltest, det får motorjournalister ta seg av. Dette blir om hva som er viktig for vårt valg; plass i baksetet og bagasjerom.


I fjor høst gikk vi fra å være fire i familien til å bli fem i familien. Og dermed måtte vi etterhvert innse at vår Peugeot 3008 2011-modell nok var i minste laget. Vi er en aktiv familie med barn mellom 0 og 14 år og med bilstoler i ulike størrelser og omfang begynte jakten på en ny familiebil.

Det viktigste er at det er god plass plass i baksetet og at bagasjerommet er stort og rommelig. Utseende er heller ikke uvesentlig. Og for å være helt ærlig så har de aller fleste biler i dag 2,5 seter i baksetet, Og med en eller to barnestoler blir det trangt. Utvalget er dermed begrenset. Og noen merker og modeller utgår med høye kneløft.

Men som fornøyde eiere av en Peugeot 3008 ville vi se nærmere på den nye 5008 SUV som ble presentert i Paris i september. Men utover bilder og informasjon på nettet var det uklart når bilen ville komme i handel i Norge. Først skulle den komme på senvinteren / tidlig vår, men så ble det av ulike grunner utsatt til høsten. Men den er jo svært lik den nye 3008 SUV og det var en begynnelse. Vi prøvekjørte den, 3008 altså, 2 ganger i løpet av vinteren.

Vi tar sjansen
I siste halvdel av mars tok vi sjansen og bestilte en 5008 GT-line uten å ha sett den live eller prøvekjørt den. Vi hadde så stor tro på det vi hadde sett og lest på nettet at det tok vi sjansen på.

Vi ser og tester
Siden 22. mai har importøren Bertel O. Steen sendt to eksemplarer på Roadshow rundt om i landet. I dag, lørdag 3. juni, var det Bilens Dag i Molde og 5008 SUV var på plass. Ble vi skuffet? Langt ifra. Bilen er like bra i virkeligheten som på bildene på nettet. Etter at arrangementet var over hadde vi avtale om å låne bilen i noen timer.

Plass i baksetet
I baksetet er det 3 individuelle seter som kan reguleres fram og tilbake og vinkelen på ryggen kan også endres.  5008 har faktisk ISO-fix-muligheter i alle 3 setene på 2. rad. Dermed testet vi hvordan det ble å sette bilstolen til familiens yngste i midten.Det satt som et skudd og det var helt greit å sitte på begge sider. Enkelt og greit.

Plass i bagasjerommet
Bagasjerommet er stort og rommelig. I gulvet ligger det to ekstra seter som raskt kan felles opp. Men som de aller fleste slike seter er det begrenset med plass til beina. Men ute bruk av disse setene er bagasjerommet virkelig stort. Vi la inn familiens største koffert for å få et inntrykk av hvor mye det er plass til.
Her er det plass til mye bagasje.
Bilen er en drøm å kjøre og alle fem var fole fornøyd med bilen vi har bestemt oss for.

Men når får vi bilen?
Vi vet ikke når vi får vår bil levert, vi håper på september omtrent samtidig som den lanseres, det er lov og håpe og vi var jo tidlig ute med bestillingen. Vi «må» ha den til høstferien i uke 41, for å kunne dra på tur. I sommer må noen reise med fly mens andre kjører 3008-en. Uansett når det blir leveranse blir det lenge å vente. Peugeot 5008 SUV blir uansett familiens nye bestevenn!

Takk til Georg Talset på BOS Molde for lån av bilen i ettermiddag.

Kategorier
Hverdagsliv Politikk

Noe å være stolt av?

Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum har på den 7. mars et leserinnlegg på nett og på papir den 8. mars: «Tar vi likestillingen for gitt»

De begynner med:
«Høyre, som første parti i Norge, tok inn følgende programformulering i 1924: “Høire vil arbeide for at sikre kvinders retslige og økonomiske stilling”. 

Dette er vi Høyredamer og Høyremenn stolt av. Det har preget vår politikk fram til i dag.»

Men man kan ikke lene seg på det som var gjort for over 90 år siden.

Med virkning fra 1. juli 2014 reverserte Erna Solbergs regjering pappapermen fra 14 til 10 uker. Ikke gikk de tilbake til det som hadde vært før siste justering, fra 12 til 14 uker som ble gjort i 2013. Nei de gikk to steg tilbake, de reverserte pappapermen til det den var i 2011. Egentlig var det KrF som «reddet» pappapermen. Høyre og Fremskrittspartiet ville avskaffe hele den reserverte delen for far. Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Høsten 2013 ble argumentert med at familiene selv skulle få bestemme hvordan uttaket av foreldrepermisjonen passet og hvordan den skulle deles mellom mor og far. Valgfrihet var viktig. Dette skulle bli så bra bare den enkelte familie selv fikk bestemme.

Gikk det bra? Absolutt ikke. NTB publiserte 8. mars en artikkel der det vises til Dagens Næringsliv som har hentet inn statistikk fra NAV:

«Mens 34 prosent menn tok ut mer enn ti uker de tre første kvartalene i 2015, var andelen falt til 12 prosent i samme periode i 2016.»

Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Videre fra artikkelen fra NTB:
«NHO-sjef Kristin Skogen Lund kaller kuttet i fedrekvoten en veldig dårlig idé.

– Dette er kanskje det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet, sier hun.

Hun har ett råd til Høyre i forkant av helgens landsmøte.

– Høyre bør erkjenne at man må regulere dette på en annen måte. Her må Høyre komme i takt med tiden.»

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen uttalte seg støttende til Skogen Lund i Dagsnytt 18 8. mars.

Så kjære Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum hvis dere vil være stolte, ikke bare over det som er oppnådd tidligere, men det som kan påvirke folks hverdag i samtiden forslår jeg at dere jobber for å øke pappapermen. Det kan få likestillingen til å gå framover og ikke bakover. Det hadde vært noe å være stolt av!

PS Jeg er 3 barnsfar og skal til høsten ut i 12 ukers pappaperm. Jeg er stolt av det, og det er helt naturlig for meg.

rbnett.no har også publisert denne bloggposten.

Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Skråblikk

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Molde kommune og Molde Næringsforum har laget en ny reklamefilm om Molde.

Flotte bilder, fanzy klipping, kul musikk og alt det der, men. Og det er et stort MEN. Jeg sitter igjen med et spørsmål jeg har stilt meg før: Er ingeniører det eneste saliggjørende?  Er det kun ingeniører vi vil skal flytte hit?

Jeg har selvfølgelig forståelse for at Molde er en insdustriby og at ingeniører er viktige, men hvis vi alle hadde vært ingeniører hadde det ikke vært så bra. For hvem skulle da jobbet med barn i barnehagen, barn og unge i skolen, de eldre og pleietrengende? Hvem skulle jobbet i butikkene, holdt orden i økonomien og utført alle jobber som ingeniører IKKE kan utføre.

Så kjære Molde kommune og Molde Næringsforum; jeg gleder meg til den dagen dere lager en reklamefilm som viser mangfoldet av arbeidsplasser og yrker i Molde, ikke bare der det finnes ingeniører.

Er ingeniører det eneste saliggjørende?

Kategorier
Betraktninger Hverdagsliv Politikk

Om forbrukermakt

I løpet av helgen har lokal forbrukermakt kommet på alles lepper takket være Arne Syltevigs innlegg på Facebook. All honnør til ham for det. Jeg mener jeg er bevisst min makt som forbruker. Jeg handler lokalt når jeg kan det, er lojal mot min lokale strømleverandør Istad og drikker helst brus fra Oskar Sylte. Ved å støtte dem, vet jeg at de støtter mitt nærmiljø.

Hva er grunnen til at lokale små produsenter blir skvist ut av grossister, folk kjøper strøm fra en leverandør i dalstrøka innafor og går bananas på netthandel?

Markedskrefter og ønske om fri handel på kryss og tvers er nok en av årsakene. Vi som forbrukere ønsker mest mulig til lavest mulig pris, og hva fører det til? Alt blir likt! Bransjene strømlinjeformer seg og har akkurat samme utvalg om det er her i Molde, i Ålesund eller i Oslo. Jeg vil påstå at dette ikke fører til at vi bruker vår forbrukermakt rett. Vi handler der det er billigst og er fornøyd med det. At noen skal leve av det de produserer eller selger er ikke så viktig bare «Ola-dunk» får det så billig som mulig. Bonden, andre produsenter og lokale handelsmenn skal faktisk ha en anstendig lønn å leve av. De som tør å satse på nisjer, må ta høyere priser og da er det mange som velger dem bort.

Enkelte politiske partier har klokkertro på at «det frie markedet» og at «økt konkurranse» skal være et pluss for forbrukeren. Alt skal i våre dager avreguleres, konkurranseutsettes og de med billigst anbud vinner, uavhengig om de er lokale, regionale, nasjonale eller globale. Lokalt samfunnsengasjement og tilhørighet når ikke opp i konkurranse med dette.

Forbrukermakt handler også om hvordan vi vil ha samfunnet. Hvis vi er opptatt av lokale aktører må vi støtte dem, vi må godta at vi må betale en noe høyere pris og vi må tenke nøye gjennom hvilke prinsipper som er viktig for oss når vi bruker stemmeretten vår ved valg.

Kategorier
Hverdagsliv Politikk

Molde 2040 – når er tiden inne for å mene noe

Molde kommune har nå lagt forslag til kommunedelplan for området Strande og Aukra grense ut for offentlig ettersyn. For å si det litt enklere: Hvis du har synspunkt på «Molde 2040»  vil kommunen høre dine synspunkt nå!

2040

«Molde 2040» beskriver hvordan vi skal benytte arealene fram mot 2040:
– Hvor skal det bygges?
– Hva skal bygges?
– Skal det fortettes?
– Hva skal vi gjøre med sentrumsutvikling?
– Tenger vi nye barnehager, skoler og andre institusjoner?
– Skal markagrensen røres?
– osv
Dette er en viktig plan som fungerer som «veikart» for utviklingen av de sentrale deler av Molde kommune fram mot 2040. Alle dokument knyttet til denne planen finnes på her.

Skal du mene noe om dette?
Klart du skal! Dette er din måte å si noe om hvordan du ønsker at framtidens Molde skal være. Molde kommune ønsker å høre hva innbyggerne mener. Muligheten er der fram til 19. oktober. Etter det skal administrasjonen bearbeide innspill og så begynner den politiske behandlingen.

Etter min mening er det viktig at folk leser planen, ikke nødvendigvis hele men kanskje innenfor de områder en er spesielt opptatt av, engasjerer seg og kommer med alle mulige synspunkt mellom himmel og jord. Det er enkelt å delta; noen musklikk og litt tastaturknastring så er det gjort. Klikk på bildet under og rull ned til den grønne rammen som i bildet.

uttale

Vær med å påvirk hvordan Molde skal utvikle seg – Framtiden begynner nå!

Kategorier
Hverdagsliv Politikk

Sammen er vi sterke – alle skal med

Jeg har vel hele livet vært opptatt av politikk og har definert meg som sosialdemokrat. Jeg tror på fellesskapet, der det er små forskjeller og der alle har plikter og rettigheter. Jeg har stemt på Arbeiderpartiet ved alle valg, med unntak av et kommunevalg. Og jeg har vært medlem av partiet i mange år. Det morsomme, og litt ironiske, er at folk som ikke kjenner meg og bare ser meg, ofte tror jeg er Høyremann. Men den gang ei.

59188f54e1a4771762cb915a3c0adcd3

På videregående skole var jeg aktiv i NGS (Norges Gymnasiast Samband). Som student var jeg engasjert i studentpolitikken ved Høgskulen i Volda og styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Jeg har også vært styreleder i borettslaget vi bor i. Og de siste tre årene har jeg holdt orden på pengene til MOIs langrennsgruppe.

Når jeg er blitt spurt om å ta på meg en oppgave har jeg som oftest sagt ja. Men jeg har ikke stått på liste til valg,  men etter 22. juli 2011 bestemte jeg meg for at nå var det på tide. Min grunnholdning er at alle en eller annen gang i livet bør stille seg til disposisjon for det demokratiet vi tar mer eller mindre for gitt.

Jeg står på 15. plass på Molde Arbeiderpartis liste til høstens valg. I den perioden som nå avsluttes har vi hatt 9 representanter i Molde kommunestyre. Men kommunevalg er også personvalg og velgerne kan selv være med å påvirke hvem som kommer inn. Dette gjøres ved å endre på stemmeseddelen; enten kan du gi ekstra personstemmer til kandidater på listen du bruker, eller så kan du gi «slengstemmer» til kandidater på andre lister.

Valgprogrammet til Molde Arbeiderparti inneholder det vi går til valg på (klikk på bildet under for å laste det ned).

approg
For meg personlig er disse tre sakene det viktigste:
* Skole og barnehage; det er tross alt de som utgjør framtiden.
* Sosial boligpolitikk; det er viktig at det legges til rette og oppfordres til boligbygging i alle prisklasser og ikke bare leiligheter for de godt etablerte.
* Frivillighet; skal det gode liv i Molde kunne gjøres enda bedre må frivillige lag og organisasjoner innen idrett, kultur og friluftsliv gis bedre vilkår.

IMG_4166
Valgkamp på Torget i Molde

Jeg håper at mange er av samme oppfatning som meg; Vi trenger andre til å styre Molde kommune. Høyre har gjort sitt og trenger avløsning. Bruk stemmeretten den 14. september.

Uansett hva du stemmer på, møt opp og avgi din stemme, og stem gjerne på Arbeiderpartiet!

Godt valg!