Kategoriarkiv: Politikk

Hva gjør vi med guttene?

I ettermiddag og kveld har det vært møte i kommunestyret i Molde. En lang og fyldig liste med saker til behandling.

Og under behandlingen av sak 79/17 «Kvalitetsmeldning for grunnskolen i Molde kommune 2016/ 2017» tok jeg ordet:

Ordfører, kommunestyre.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Elevene i Moldeskolen gjør det noe bedre i 2016 enn i 2015. Utviklingen går rett vei. Og det er en solid innsats som legges ned i hvert klasserom, i hver time, hver dag. Uten gode lærere, assistenter og andre fagpersoner hadde ikke våre skoler vært der de er i dag.

Tidligere er det fra denne talerstol framhevet at det er ikke de ansatte innenfor pleie- og omsorgs sin skyld at området stadig går med røde tall. Og jeg har lyst å si at det er faktisk også er sånn innenfor skole. Her er økonomien ikke så rød, men resultatene har vært røde. Det skyldes ikke de ansatte.

Men det er et område som vi i Arbeiderpartiet er urolig over. Det er guttene. Guttene i moldeskolene og i landet forøvrig henger dessverre etter jentene.

  • Nesten syv av ti elever som har vedtak om spesialundervisning i Molde er gutter
  • På standpunkt- og eksamenskarakterer skårer guttene dårligere enn jentene i alle fag, og betydelig under målsettingen i alle fag bortsett ifra eksamen i matematikk
  • Problemet med frafall på videregående skole, da er elevene riktig nok ikke er kommunens ansvar, er også i stor grad knyttet til guttene

Så hva gjør vi med guttene?

Hvordan skal vi få guttene til å nå de mål som settes og forhindre framtidig frafall og utenomskap?

I Kvalitetsmeldingen står det på side 37: Guttene må følges opp spesielt om vi skal kunne nærme oss de lokale målene.

Dette finnes ingen enkle svar på dette, men vi kan ikke sitte å vente på at en eller annen forsker eller et eller annet statlig tiltak skal komme med en løsning. Vi må utfordre skolene og fagmiljøene og vi må utfordre oss selv til å diskutere og finne ut av hva vi skal gjøre med guttene. Guttene var her i går, de er her i dag og de vil være her i morgen. Hva gjør vi?

Det finnes ingen quick-fix for dette. Vi kan jo forvente at den innsats som nå legges på tidlig innsats på de laveste trinnene om noen år vil gi resultat.

Men innen et område kan vi gjøre noe: Vi kan ha en klar strategi på at vi ønsker en bedre kjønnsbalanse hos de ansatte i skolene. For det er ikke å stikke under en stol at det pt er kvinnene som dominerer. Hvis vi gir guttene mannlige forbilder i form av mannlige lærere og andre fag- og omsorgspersoner i skolen kan vi kanskje se guttene bedre og resultatene blir kanskje bedre på sikt. Vi må gjøre det attraktivt å være mann og jobbe i skolen

Vi ønsker en skole der alle kan nå målene, uavhengig om elevens bakgrunn, religion, forhold de lever under eller hvilket kjønn de har.

Vi trenger et løft for guttene. Alle skal med.

I dag er vi alle skolepolitikere.

Er dere stolte nå, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Stortingsvalget er over. Dessverre gikk det ikke slik jeg håpet og jobbet for. Høyre skal dermed fortsatt ha hovedansvaret for hvordan Norge styres de fire neste årene. Hvordan blir det med likestillingen de neste fire årene, Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Vi kan jo begynne med pappapermen. Det nye stortinget har nå vedtatt med stort flertall at pappapermen ØKES fra 10 til 14 uker. Men hva gjorde Høyre? Jo, de stemte mot. Riktig nok er partiet kommet til den erkjennelse at egen pappaperm må til. Dette satt nok langt inne og både NHO og Virke har vært på banen å påpekt at pappaperm er det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet. Til og med Erna var ute i valgkampen og var skuffet over at norske menn ikke tok ut mer pappaperm enn de gjør. Men å øke den, se det vil de ikke. Er dere stolte nå?

Jeg er evig takknemlig over de politikere som tidligere har kjempet fram også fars rettigheter. Personlig er jeg snart ferdig med 13 ukers pappaperm. Vi har det utmerket, min datter og jeg. Jeg har faktisk tatt mer pappaperm enn «kvoten min» tilsier . Det er jeg stolt av!

Noe å være stolt av?

Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum har på den 7. mars et leserinnlegg på nett og på papir den 8. mars: «Tar vi likestillingen for gitt»

De begynner med:
«Høyre, som første parti i Norge, tok inn følgende programformulering i 1924: “Høire vil arbeide for at sikre kvinders retslige og økonomiske stilling”. 

Dette er vi Høyredamer og Høyremenn stolt av. Det har preget vår politikk fram til i dag.»

Men man kan ikke lene seg på det som var gjort for over 90 år siden.

Med virkning fra 1. juli 2014 reverserte Erna Solbergs regjering pappapermen fra 14 til 10 uker. Ikke gikk de tilbake til det som hadde vært før siste justering, fra 12 til 14 uker som ble gjort i 2013. Nei de gikk to steg tilbake, de reverserte pappapermen til det den var i 2011. Egentlig var det KrF som «reddet» pappapermen. Høyre og Fremskrittspartiet ville avskaffe hele den reserverte delen for far. Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Høsten 2013 ble argumentert med at familiene selv skulle få bestemme hvordan uttaket av foreldrepermisjonen passet og hvordan den skulle deles mellom mor og far. Valgfrihet var viktig. Dette skulle bli så bra bare den enkelte familie selv fikk bestemme.

Gikk det bra? Absolutt ikke. NTB publiserte 8. mars en artikkel der det vises til Dagens Næringsliv som har hentet inn statistikk fra NAV:

«Mens 34 prosent menn tok ut mer enn ti uker de tre første kvartalene i 2015, var andelen falt til 12 prosent i samme periode i 2016.»

Er dere stolt av dette Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum?

Videre fra artikkelen fra NTB:
«NHO-sjef Kristin Skogen Lund kaller kuttet i fedrekvoten en veldig dårlig idé.

– Dette er kanskje det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet, sier hun.

Hun har ett råd til Høyre i forkant av helgens landsmøte.

– Høyre bør erkjenne at man må regulere dette på en annen måte. Her må Høyre komme i takt med tiden.»

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen uttalte seg støttende til Skogen Lund i Dagsnytt 18 8. mars.

Så kjære Møre og Romsdal Høyre Kvinneforum hvis dere vil være stolte, ikke bare over det som er oppnådd tidligere, men det som kan påvirke folks hverdag i samtiden forslår jeg at dere jobber for å øke pappapermen. Det kan få likestillingen til å gå framover og ikke bakover. Det hadde vært noe å være stolt av!

PS Jeg er 3 barnsfar og skal til høsten ut i 12 ukers pappaperm. Jeg er stolt av det, og det er helt naturlig for meg.

rbnett.no har også publisert denne bloggposten.

Tid til pedagogisk ledelse i Moldeskolen

Forrige uke var det møte i kommunestyret og «Kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde 2016» var til behandling.

Romsdals Budstikke hadde både i for- og etterkant skrevet om saken og noen av formuleringene i vedtaket var nok ikke helt heldig formulert og ble nok oppfattet litt ulikt.

Under selve debatten var jeg på talerstole og holdt følgende innlegg:

Ordfører

I dag er vi alle skolepolitikere.

Det er vi i kommunestyret som er skoleeier. Vi eier skolene på vegne av kommunens innbyggere. Det er vi som er ansvarlige for å prioritere og gi våre signaler om hvordan vi ønsker at skolen vår, Moldeskolen, skal være. Men vi er også ansvarlige for resultatene.

Den anerkjente finske skoleforskeren Pasi Sahlberg sier «If you don’t lead by smal data, you will be led by big data»

Det er forskjell på å lede og bli ledet. Skal vi nå de kvalitetsmål som vi setter for våre elever, må vi også sette av tid til at skoleledelsen får tid til å lede det uhyre viktige pedagogiske arbeidet som gjøres og må gjøres. Skal våre rektorer og skoleledere ha sjanse til å lede pedagogisk utviklingsarbeid på sine skolen MÅ de få mere tid til det. Generelt tør jeg påstå at der andre deler av offentlig tjenesteproduksjon har fått økt tid til ledelse har skolen stått igjen på gamle og utdaterte statlige «normer». Vi trenger et løft på skoleledelse med vekt på pedagogikk. Hvis vi ikke prioriterer dette vil våre skoler bli ledet av de store data og vi vil ikke kunne lede etter de små data, de data vi virkelig kan påvirke selv.

De siste årene har statsbudsjettet hatt øremerkete midler til tidlig innsats 1. – 4 trinn. Dette skal styrke grunnopplæringen i basisferdighetene og disse midlene er også brukt etter intensjonene i Molde kommune. Men har det blitt mer av det samme, uten at vi har oppnådd ønskede resultater? Har rektorer og andre skoleledere hatt nødvendig tid til å sette seg ned med lærerne og grundig diskutere valg av metode og gjennomføring? Ved å bruke skolevandring som metode og strategi for pedagogisk ledelse, kan rektor og pedagoger sammen skape en forståelse for bedre undervisning og læringsresultater. Forskjeller internt på skoler og mellom ulike skoler kan tydeliggjøres og man kan få fram «best practice». Hvis det er satt av nok tid til pedagogisk ledelse kan dette optimalisere den tidlige innsatsen. Vi kan bruke den pedagogikk og metode vi vet gir bedre resultat, og ikke bare tror og mener gjør det.

Vi har inneværende, og forhåpentligvis også neste år, økt satsingen på videreutdanning av lærere. Men det er mange lærere i Moldeskolen som aldri vil få et slikt tilbud. Derfor bør det settes i gang kommunale etterutdanningstilbud som gir lærere påfyll ift pedagogikk og metode i den første grunnleggende opplæring i basisfagene. Det har de senere år kommet mye nytt i disse fagområdene og denne kunnskapen bør vi gjøre tilgjengelig for våre pedagoger.

I Formannskapet ble tillegget «Molde kommunestyre er ikke fornøyd med læringsresultatene i nasjonale prøver» lagt inn i forslaget til vedtak i denne saken. Det vi da også må ta inn over oss er at vi i kommunestyret heller ikke er fornøyd med vårt eget engasjement og økonomiske prioriteringer innenfor skoleområdet.

Det kan ikke bare være kritikk av hardtarbeidende og dyktige skoleledere, pedagoger og andre som hver eneste dag legger ned en solid innsats i Moldeskolen.

«If you don’t lead by smal data, you will be led by big data» I dag er vi alle skolepolitikere.

Som skolemenneske i arbeidstiden og politiker på fritiden mener jeg at jeg har god og inngående kjennskap til fagområdet. Og jeg håper og vet at partiet jeg representerer er i en posisjon der vi kan påvirke og gjøre Moldeskolen til en enda bedre skole for våre barn og unge.

 

Om forbrukermakt

I løpet av helgen har lokal forbrukermakt kommet på alles lepper takket være Arne Syltevigs innlegg på Facebook. All honnør til ham for det. Jeg mener jeg er bevisst min makt som forbruker. Jeg handler lokalt når jeg kan det, er lojal mot min lokale strømleverandør Istad og drikker helst brus fra Oskar Sylte. Ved å støtte dem, vet jeg at de støtter mitt nærmiljø.

Hva er grunnen til at lokale små produsenter blir skvist ut av grossister, folk kjøper strøm fra en leverandør i dalstrøka innafor og går bananas på netthandel?

Markedskrefter og ønske om fri handel på kryss og tvers er nok en av årsakene. Vi som forbrukere ønsker mest mulig til lavest mulig pris, og hva fører det til? Alt blir likt! Bransjene strømlinjeformer seg og har akkurat samme utvalg om det er her i Molde, i Ålesund eller i Oslo. Jeg vil påstå at dette ikke fører til at vi bruker vår forbrukermakt rett. Vi handler der det er billigst og er fornøyd med det. At noen skal leve av det de produserer eller selger er ikke så viktig bare «Ola-dunk» får det så billig som mulig. Bonden, andre produsenter og lokale handelsmenn skal faktisk ha en anstendig lønn å leve av. De som tør å satse på nisjer, må ta høyere priser og da er det mange som velger dem bort.

Enkelte politiske partier har klokkertro på at «det frie markedet» og at «økt konkurranse» skal være et pluss for forbrukeren. Alt skal i våre dager avreguleres, konkurranseutsettes og de med billigst anbud vinner, uavhengig om de er lokale, regionale, nasjonale eller globale. Lokalt samfunnsengasjement og tilhørighet når ikke opp i konkurranse med dette.

Forbrukermakt handler også om hvordan vi vil ha samfunnet. Hvis vi er opptatt av lokale aktører må vi støtte dem, vi må godta at vi må betale en noe høyere pris og vi må tenke nøye gjennom hvilke prinsipper som er viktig for oss når vi bruker stemmeretten vår ved valg.

Kommunereform meg her og kommunereform meg der

Framtiden begynner nå.

kommune

Det heteste som skal diskuteres i mange kommunestyrer og formannskap i tiden framover er kommunereformen. Hvem skal slå seg sammen med hvem, hvem skal fortsette som egen kommune? Dette har det vært forsket på, skrevet rapporter om, diskutert og kranglet om siden seinhøstes 2013.

Jeg gidder ikke dra de store og lange linjene her.  Selv er jeg overhodet ikke sikker på hva jeg mener og om og eventuelt med hvem Molde kommune skal slå seg sammen med. Jeg er en tviler!

De med klare meninger mot eller for skriver leserinnlegg. Det være seg politikere, næringslivsledere, forståsegpåere og andre. Det er ikke mye tvil der. Enten er du for eller mot. Noen få er litt som Ole Brum; ja takk, begge deler.

Jeg bestemte meg tidlig for at de jeg virkelig skal låne øret mitt til i denne debatten er ungdommen. Det er tross alt slik at det er de som utgjør framtiden og som skal leve med de politiske vedtak vi nå skal fatte. Molde ungdomsråd (MUR) hever fanen for Romsdalshalvøya. De er klare i sin tale og det er bra. Bare så synd at det virker som om noen voksne ett eller annet sted stikker kjepper i hjulene for at alle ungdomsrådene i Romsdal skal kunne samles for å diskutere saken på sine egen premisser.

På Wikipedias oppslag om kommunereformen er det en tabell med struktursammenligning som viser land vi sammenligner oss med i Europa. Der finnes det argumenter både for og mot kommunereformen.

Jeg tviler og tviler nok helt farm til kommunestyremøtet 18. februar. Da må jeg bestemme meg, eller skal jeg la partiet bestemme for meg?

Framtiden begynner nå.

iPad som møteverktøy

I «gamle dager» fikk politikerne bunker med sakspapirer i posten eller levert med bud. Den tiden er nå over og alt er digitalt. Det krever noe utstyr og programvare.

Molde kommune har utstyrt sine politikere med iPad. Men for de som er teknologiinteressert er ikke en iPad en iPad. Siden ting, i dette tilfelle iPad, koster penger har jeg full forståelse for at man resirkulerer iPadder fra tidligere kommunestyrerepresentanter til nye. Og dermed har jeg altså fått en 4. generasjons iPad med retina skjerm, 16 GB Flash-minne og WiFi. Et helt greit verktøy. Padden kom med et omslag som gjør at du kan la den stå oppreist i liggende format.

IMG_5221
Alle dokumenter legges nå ut digitalt og for å få tak i disse og samtidig kunne gjøre noe annet med pdf-filene enn bare å lese dem bruker vi appen GoodReader.

goodreader

I GoodReader kan jeg «abonnere» på de utvalgene jeg finner interessant. Ikke bare de utvalgene jeg selv er medlem av og dermed må lese sakspapirene til. Forøvrig er alle offentlige dokumenter tilgjengelig for på kommunens nettsider. I appen kan jeg også skrive inn mine egne notater, tegne kruseduller, markere og understreke tekst. Akkurat som man kan på papirdokumenter. Jeg har nå «lest» meg gjennom 780 sider med saksdokument til møtet i kommunestyret denne uken, så noen erfaringer har jeg gjort meg.

Bra utstyr, men ikke godt nok for meg

Det utstyret jeg har fått på lån fra kommunen er etter min mening ikke nok til å utnytte potensialet fult ut. Så som den krespist jeg er, har jeg vært ute på handel og kjøpt meg et eksternt tastatur og en stylus-penn (eller pekepenn om du vil) slik at jeg slipper å basere meg på iPadens innebygde tastatur, som jeg finner litt knotete hvis jeg skal skrive litt lenger tekster. Min særhet skal ikke koste skattebetalerne en krone, dette bjuder jag på själv.

iPad4 er jo ute av handel og derfor er utvalget av tastatur begrenset. I tillegg ville jeg ha et tastatur som lot meg stille iPaden på høykant. De aller fleste dokument er jo skrevet «stående», og jeg synes det er best å kunne se hele siden i ett. På liggende skjermformat blir da dokumentet lite med mye «sørgerand» rundt.

Dokument på «stående» skjerm
Dokument på liggende skjerm
Samme dokument på «liggende» skjerm

Etter litt leting på nett fant jeg ut at mine venner på «gubbdagiset» Clas Ohlson hadde det jeg søkte etter: Verbatim futteral med Bluetooth-tastatur for iPad.

IMG_5220
Og det var på lager på butikken på Molde Storsenter. Det kostet 499 kroner og du verden så mye bedre det er.

Stylus-pennen fant jeg faktisk stor nytte i når jeg skulle markere og understreke i GoodReader, så den er absolutt verd de 39 kronene den koster.

Steve Jobs hadde nok vært skuffet over meg, han mente jo at iPad-en ikke trengte noe tilleggsutstyr. Jeg har tross alt vært Apple-hode siden 1991, den gang Apple var for de svært svært interesserte. Men det får så være.

Da er utstyret på plass, og det viktigste kan begynne: Politikken.

Snakkes.

Førstereis i kommunestyret

Da er vi igang. I ettermiddag har jeg vært på mitt første møte i Molde kommunestyret. Det var konstituerende møte, dvs at kommunevalget skulle godkjennes, de viktigste vervene og de viktigste utvalg ble valgt av det nye kommunestyret. Sagt rett ut: et møte fullt av formaliteter.

Denne gangen og sikkert for siste gang fikk jeg en bunke papirer hjem i postkassen. Snart får jeg min kommunale iPad og da blir «papirene» sendt ut digitalt.

IMG_5139
Papirbunke og enkel servering. Podiet sett fra min plass de neste fire år.

Og i kommunestyret er det formelt. Faste plasser. Her kan du ikke flytte rundt etter hvor de kule sitter eller hvor det passer seg. Man sitter sammen med partiet og i den rekkefølgen en er valgt inn. Arbeiderpartiet sitter på første rad til venstre. Og siden Sidsel P. Rykhus er varaordfører og skal sitte på podiet sitter jeg på plass nummer 6.

IMG_5135-3
Min faste plass ift talerstol og podie.

 

I alt ble 9 saker behandlet:
* Godkjenning av kommunevalget
* Valg av formannskap
* Valg av ordfører
* Valg av varaordfører
* Valg av kontrollutvalg
* Valg av Drifts- og forvaltningsutvalg
* Valg av Plan- og utviklingsutvalg
* Valg av valgkomite
* Valg  til KS
Fullstendig saksliste med sakspapirer og protokoll finnes her.

Konstituerende møte kan være av det dramatiske slaget, slik som det var i Rauma på tirsdag. Eller det kan være av det mer rolige slaget som det var her i Molde i ettermiddag. Det meste var klarert på forhånd, avtaler av ulikt slag og omfang var inngått. I alle saker ble det bare fremmet et forslag til vedtak, men under valg av ordfører og varaordfører ble det fra FrP krevd skriftlig avstemning og det var 33 som stemte for forslagene og 14 blanke stemmer. Torgeir Dahl ble gjenvalgt som ordfører og Sidsel P. Rykhus ble valgt som varaordfører. De omtales av Romsdal Bustikke som Moldes nye radarpar. I samme artikkel uttaler Terje Tovan fra Borgerlisten at de blanke stemmene er et tydelig tegn på misnøye med det antidemokratiske styresettet det nå er lagt opp til. Fra talerstolen var SV opptatt av at vi i Arbeiderpartiet hadde sviktet våre velgere. De om det. Men motkandidater til ordfører og varaordfører, se det hadde de ikke.

Så hva var det for meg i dag?
Uten om at jeg er Molde Arbeiderpartis 7. representant i kommunestyret ble jeg valgt til 2. vara i Plan- og utviklingsutvalget. Og siden Arbeiderpartiet har to medlemmer i dette utvalget blir det nok sjelden at jeg må møte.

Møtet ble hevet etter 1 time og 15 minutter. Ordføreren gjorde en grei jobb med konstitueringen.

Neste møte i kommunestyre er torsdag 12. november og da er jeg på plass igjen. Og da er det enda mere valg, men også politiske saker på sakslisten.

 

Molde 2040 – når er tiden inne for å mene noe

Molde kommune har nå lagt forslag til kommunedelplan for området Strande og Aukra grense ut for offentlig ettersyn. For å si det litt enklere: Hvis du har synspunkt på «Molde 2040»  vil kommunen høre dine synspunkt nå!

2040

«Molde 2040» beskriver hvordan vi skal benytte arealene fram mot 2040:
– Hvor skal det bygges?
– Hva skal bygges?
– Skal det fortettes?
– Hva skal vi gjøre med sentrumsutvikling?
– Tenger vi nye barnehager, skoler og andre institusjoner?
– Skal markagrensen røres?
– osv
Dette er en viktig plan som fungerer som «veikart» for utviklingen av de sentrale deler av Molde kommune fram mot 2040. Alle dokument knyttet til denne planen finnes på her.

Skal du mene noe om dette?
Klart du skal! Dette er din måte å si noe om hvordan du ønsker at framtidens Molde skal være. Molde kommune ønsker å høre hva innbyggerne mener. Muligheten er der fram til 19. oktober. Etter det skal administrasjonen bearbeide innspill og så begynner den politiske behandlingen.

Etter min mening er det viktig at folk leser planen, ikke nødvendigvis hele men kanskje innenfor de områder en er spesielt opptatt av, engasjerer seg og kommer med alle mulige synspunkt mellom himmel og jord. Det er enkelt å delta; noen musklikk og litt tastaturknastring så er det gjort. Klikk på bildet under og rull ned til den grønne rammen som i bildet.

uttale

Vær med å påvirk hvordan Molde skal utvikle seg – Framtiden begynner nå!

Jeg er kommet i kommunestyret og vi er i posisjon

Valget er unna gjort, stemmene er talt opp og avtaler er inngått.

For meg startet det hele på en 15. plass på Molde Arbeiderpartis liste til kommunevalget. Etter å ha deltatt i valgkampen og drevet personlig valgkamp på sosiale medier og et leserinnlegg i Romsdals Budstikke ble jeg valgt inn i Molde kommunestyre. For perioden 2015 – 2019 er jeg partiets 7. representant. Vi fikk inn 8 og mistet dessverre et mandat, selv om tilbakegangen bare var -0,3 % i forhold til valget i 2011.  Jeg var så heldig at jeg fikk 49 personstemmer og 33 slengstemmer. Jeg takker for tilliten! For de som måtte være opptatt av detaljer for person- og slengstemmer kan Molde kommunes internettsider med endelige resultater anbefales.

Etter ett hvert valg forhandles det om politikk og posisjoner. I flere perioder har Arbeiderpartiet vært på ørkenvandring og vært i opposisjon til skiftende flertallskonstellasjoner med Høyre i førersete. I kveld har det vært medlemsmøte i Arbeiderpartiet og vi vedtok at for perioden 2015 – 2019 inngår vi et politisk og valgteknisk samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Jeg mener det er helt rett å søke politisk makt og innflytelse. Jeg tror ikke at 4 nye år på ørkenvandring ville gitt noe som helst, annet enn frustrasjon og 0 resultat.
Olof Palme sa en gang -Politik är att vilja. Jeg vil være med å ha reel innflytelse på den politikken som føres i Molde. Derfor stemte jeg ja til avtalen.

Jonas Gahr Støre sa på et medlemsmøte i Molde Arbeiderparti 10.  april 2012 at vi må være tro mot idealene, men ikke nødvendigvis ikke mot løsningene. Og ja, det er ikke vanlig at Arbeiderpartiet samarbeider med Høyre, men slik situasjonen nå er for Moldes mener jeg at det er helt nødvendig og rett. Vi som sitter i kommunestyregruppen skal fortsette å føre god sosialdemokratisk politikk. Vi blir ikke blå fordi vi samarbeider.

Før det første møtet i det nye kommunestyret skal det finnes navn på folk som skal sitte i utvalg, råd andre verv. Det er ennå ikke fordelt.