Stikkordarkiv: politikk

iPad som møteverktøy

I «gamle dager» fikk politikerne bunker med sakspapirer i posten eller levert med bud. Den tiden er nå over og alt er digitalt. Det krever noe utstyr og programvare.

Molde kommune har utstyrt sine politikere med iPad. Men for de som er teknologiinteressert er ikke en iPad en iPad. Siden ting, i dette tilfelle iPad, koster penger har jeg full forståelse for at man resirkulerer iPadder fra tidligere kommunestyrerepresentanter til nye. Og dermed har jeg altså fått en 4. generasjons iPad med retina skjerm, 16 GB Flash-minne og WiFi. Et helt greit verktøy. Padden kom med et omslag som gjør at du kan la den stå oppreist i liggende format.

IMG_5221
Alle dokumenter legges nå ut digitalt og for å få tak i disse og samtidig kunne gjøre noe annet med pdf-filene enn bare å lese dem bruker vi appen GoodReader.

goodreader

I GoodReader kan jeg «abonnere» på de utvalgene jeg finner interessant. Ikke bare de utvalgene jeg selv er medlem av og dermed må lese sakspapirene til. Forøvrig er alle offentlige dokumenter tilgjengelig for på kommunens nettsider. I appen kan jeg også skrive inn mine egne notater, tegne kruseduller, markere og understreke tekst. Akkurat som man kan på papirdokumenter. Jeg har nå «lest» meg gjennom 780 sider med saksdokument til møtet i kommunestyret denne uken, så noen erfaringer har jeg gjort meg.

Bra utstyr, men ikke godt nok for meg

Det utstyret jeg har fått på lån fra kommunen er etter min mening ikke nok til å utnytte potensialet fult ut. Så som den krespist jeg er, har jeg vært ute på handel og kjøpt meg et eksternt tastatur og en stylus-penn (eller pekepenn om du vil) slik at jeg slipper å basere meg på iPadens innebygde tastatur, som jeg finner litt knotete hvis jeg skal skrive litt lenger tekster. Min særhet skal ikke koste skattebetalerne en krone, dette bjuder jag på själv.

iPad4 er jo ute av handel og derfor er utvalget av tastatur begrenset. I tillegg ville jeg ha et tastatur som lot meg stille iPaden på høykant. De aller fleste dokument er jo skrevet «stående», og jeg synes det er best å kunne se hele siden i ett. På liggende skjermformat blir da dokumentet lite med mye «sørgerand» rundt.

Dokument på «stående» skjerm
Dokument på liggende skjerm
Samme dokument på «liggende» skjerm

Etter litt leting på nett fant jeg ut at mine venner på «gubbdagiset» Clas Ohlson hadde det jeg søkte etter: Verbatim futteral med Bluetooth-tastatur for iPad.

IMG_5220
Og det var på lager på butikken på Molde Storsenter. Det kostet 499 kroner og du verden så mye bedre det er.

Stylus-pennen fant jeg faktisk stor nytte i når jeg skulle markere og understreke i GoodReader, så den er absolutt verd de 39 kronene den koster.

Steve Jobs hadde nok vært skuffet over meg, han mente jo at iPad-en ikke trengte noe tilleggsutstyr. Jeg har tross alt vært Apple-hode siden 1991, den gang Apple var for de svært svært interesserte. Men det får så være.

Da er utstyret på plass, og det viktigste kan begynne: Politikken.

Snakkes.

Podkaster – disse hører jeg på

Podkasting er en vidunderlig videreutvikling av radioen.

ApplePodcastingLogo

Før var det slik at skulle du høre et program på radio, ja da måtte du være på plass foran en radio når programmet gikk. De aller fleste program gikk ikke i reprise. Så var du ikke ved en radio når programmet gikk – synd for deg!

Men den digitale utvikling har gjort det mulig å høre radioprogram og ikke minst andre program som ikke sendes på radio når og hvor du vil. Podcaster er blitt så vanlig at vi faktisk har funnet ut at det skal skrives med k og ikke med c som de gjør på engelsk.

For å slippe å lete frem og laste ned kan en abonnere slik at de lastes automatisk ned når det kommer ny utgave av podkasten.

Jeg er litt usikker, men jeg tror at Hallo i uken fra NRK P2 var det første programmet jeg fast abonnerte på. Dessverre fant de på å legge ned programmet.
Jeg har også hatt stor glede av å høre på Sommar och Vinter i P1 fra Sveriges Radio. NRK har også sin podkastversjon av Sommer i P2, men mitt store ankepunkt her er at NRK ikke spiller noe av musikken som spilles, svenskene lar deg lytte til begynnelsen og slutten. Dette gir mer helhet i lyttingen, men det er vel som alt annet et styr om rettigheter og slikt. Svenskene har en mye lenger tradisjon for dette med «sommerpratere» og det bærer programmene preg av.

Så hva hører jeg fast på nå i høst:

NRK – Sannhetsminesteriet med komiker Dag Sørås skråblikk på uken som er gått. Spesielt bonus-podkasten der intervjuet med ukes gjest sendes i sin helhet er bra.

En slask på tinget med med slasken Aslak Borgersrud. Hver uke serverer han politikk for idioter og idioti for politikere.

NRK – Kurer om medienes fortid, nåtid og framtid.

Aftenpodden med Aftenpostens politiske journalist Lars Glomnes, politisk redaktør Trine Eilertsen og kulturredaktør Sarah Sørheim.

Giæver og Joffen  der VGs skarpeste og morsomste kommentatorer Anders Giæver og Frithjof Jacobsen oppsummerer nyhetsuka sammen med gjester.

36,9 – en podkast om politikk fra Bergens Tidende, mest om lokal politikk i min fødeby.

NRK – Radiodokumentaren

NRK – P3 Dokumentar

En podkast om amerikansk politikk

Ja, det blir mye politikk og samfunn, men det er jo slikt jeg interesserer meg for.

Har du tips om gode podkaster så hører jeg gjerne fra deg.

Nominasjonsprosesser – kampen innad i de politiske partiene

Om 15 måneder, den 14. september 2015, er det valg til kommunestyre og fylkesting. Nå vender den politiske kampen seg innover i partiene; hvem skal inn, hvem skal være med videre og ikke minst hvem skal ut. Det er klart for nominasjonsprosesser.

Valgdebatt

De som er over gjennomsnittet interessert i politikk, går spennende tider i møte. Ikke bare skal partiene nå lage program for de fire neste årene, de skal også finne ut hvem som skal stå på listene og ikke minst hvor på listen de skal stå. Politikk er ingen søndagsskole og det gjelder i høyeste grad også nominasjonsprosessene.

Er du folkevalgt er nok det gjeveste å sitte på Stortinget, Fylkestinget kan oppfattes som gjevere enn kommunestyret. Og jo gjevere listen er, jo tøffere er nominasjonskampen. Alle parti stiller lister til Stortings- og Fylkestingsvalg, men til kommunevalget er det ikke slik at alle partier stiller lister i alle kommuner. Siden det ikke er Stortingsvalg før i 2017, lar jeg det ligge.

Nominasjonskomiteene er valgt, og arbeidet med å sette opp forslag til lister er i gang, og til høsten vedtas listene og så er det opp til velgerne høsten 2015. De som i dag sitter i kommunestyre eller fylkesting har fått spørsmål om de ønsker å fortsette. Noen takker nei, mens andre takker ja. Så er det de som vil inn enten «bare» på listen eller på «sikker» plass.

De som ønsker å fortsette, må tåle at andre vurderer det de har sagt og gjort og fått til. Det de ikke har gjort og sagt blir også brukt mot dem. Har de levert etter det programmet de er valgt på? Har de vært markerte og er de verdig tilliten i fire nye år? De som skjønner at løpet er kjørt for en renominasjon trekker seg. På den måten unngår de å bli kastet.

«Noen har snakkes sammen» skal Einar Gerhardsen en gang ha sagt. Og vil du opp og fram eller beholde din plass, er det nok viktig å snakke med noen, slik at du oppnår ditt mål. Interne stridigheter i partiene blusser opp, kampsaker finslipes og her gjelder det å henge med i svingene. Mens den politiske striden som oftest står mellom partiene er nominasjonsprosessene en blanding av politikk og personstrid innad i det enkelte parti. Slik har det vært og slik kommer det nok til å være.

Alle kan ikke være venner hele tiden. Men jeg tror ikke det er sundt. Det gjelder å snakke pent om seg selv og sine venner, men er det nødvendig å rakke ned på sine motstandere i samme parti? Å løfte seg selv ved å tråkke på andre er en uting. Å argumentere for en kandidat er mye bedre enn å argumentere mot en kandidat.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at dette nok er en av grunnene til at interessen for å delta i politisk arbeid er liten. Folk gidder ikke stresse med nominasjonskamp og så valgkamp, politikerne får jo uansett bare eder og galle.

Politikere bør være visjonære, kunnskapsrike og gode talere hvis de skal få folk med seg. Men det er ikke nok. I tillegg bør du være en god nettverksbygger, uten nettverk og egen «heiagjeng» blir det vanskelig å komme seg dit en vil. Det er den med best nettverk som kommer seg i posisjon, uavhengig av visjoner, kunnskap og talegave. Etter at listen er vedtatt har du partiet i ryggen, men før det…

Det er velgerne som til syvende og sist som avgjør hvem som skal sitte i styre og på ting de fire neste årene. De er i sinn fulle rett til å endre stemmeseddelen. Til kommune- og fylkestingsvalget er det lov å gi personstemme (kumulering) til kandidater på listen. I kommunestyrevalget er det også mulighet for personstemme («slengere») til kandidater på andre valglister.
Tidligere var det også lov å stryke kandidater, men det ble endret av Bondevik-regjeringen i 2003.
Før jeg hadde stemmerett husker jeg at det ved et lokalvalg i Bergen ble omtalt at det ved valgopptellingen ble funnet en liste der samtlige kandidater var strøket. På denne måten viste velgeren at han eller hun støttet partiet, men ikke kandidatene. Dette er umulig i dag.

De fleste partier forhåndskumulerer noen kandidater, som oftest to, men noen ganger flere. På denne måten «sikrer» de disse kandidatene. Resten av listen kan settes opp enten prioritert eller alfabetisk. Uansett gir dette velgerne en mulighet til selv å påvirke hvem som velges inn. Når valgresultatet er klart er det fintellingen av kumuleringer og «slengere» som avgjør hvem som kommer inn og hvem som ikke kommer inn. Men det ligger altså 15 måneder fram i tid. Nå er det nominasjonen som gjelder!

Let the game begin – Lat leiken byrje!