Kategoriarkiv: Betraktninger

Skråblikk på lærerstreiken

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

 

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

 

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

 

10408923_491068794371085_6880291557512941686_nBildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube

 

 

Sesongstart skoleåret 2014 – 2015

Da er skoleåret på skolen jeg jobber på igang for administrasjon og lærere. Førstkommende mandag kommer elevene og da ligger 190 skoledager forann oss før skoleåret er slutt.

skolestart-bilde

Jeg er tilbake i skolen, etter 7 år på Fagseksjon skole i Molde kommune. Jeg gleder meg til daglig kontakt med elever og undervisning. Byråkratisk kan en si at jeg er tilbake i 1. linjen eller i produksjon av kommunale tjenester.  😉

Nå er det planleggingsdager, og grunnlaget for et godt skoleår legges i disse dager. Oppstarten er viktig og de 5 dagene lærerne nå får sammen, før eleven kommer, er gull verdt. Det er mye planlegging og mye organisering som skal gjøres. Og kjenner jeg lærerstanden rett er det mange som kommer til å ta helgen i bruk for å få på plass de siste detaljene.

Jeg fått ansvaret for gjenstart av  bruken av skolens LMS eller digital læringsplatform som det kan kalles på norsk. Og i Molde kommune bruker vi Fronter. Det er mange meninger om hvilken LMS som er best og hvilken som ikke er fult så god. Men vi som skole må forholde oss til det som vi har lisens på, og så får vi gjøre det beste ut av det. Fordelen med gjenstarten er at vi kan «bygge» det meste på nytt. Og dermed bygger vi alt med stilark og presentasjonssider i hvert rom. Lærerne virker fornøyd så langt, og jeg håper inderlig at vi sammen klarer å bygge opp Fronter slik at bruken blir stor, entusiastisk og bra. Men det er et lagarbeid. Det holder ikke at rektor og jeg sier at slik og slik skal vi ha det.
Fronter er ikke nytt for meg, å forrige skole jeg jobbet på var jeg også med å bygge opp og innføre bruken, men det er nå 7 – 10 år siden. Hvis jeg ikke tar helt feil tror jeg at jeg begynte med versjon 5 og nå er det versjon 12 som brukes.

frontk

Noe som derimot er nytt for meg er bruken av interaktive tavler.  Her finnes det også et utvalg av produsenter og leverandører. I Molde kommune bruker vi SMART Board. Her har jeg nok en del å lære meg. Men jeg tror at gode kolleger på skolen og aktiv bruk av smartskole.no skal hjelpe meg, slik at jeg får dreisen på dette. I dag hadde vi et oppfriskningskurs i grunnleggende grep og teknikker og det var spennende og lærerikt.

1024px-Smart_Board_in_a_classroom

Så får vi håpet at vi er bud, som det heter på nynorsk. Og at teknikken står oss bi. Jeg gleder meg til skolestart.

P.S Når dette skrives er det streik i Skolenorge. Min skole er foreløpig ikke tatt ut i streik, men hvis streiken blir langvarig kommer nok vi også til å bli tatt ut.

I e me – e du? om å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter

Når barna er med på fritidsaktiviteter er det foreldrene som må dra lasset med organisering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging + en rekke andre oppgaver.

Jeg har definert meg som skipappa. Da er jeg smører og «utstyrsansvarlig», et helt eget støtteapparat eller team, for egne barn. Det blir noen timer med skipreparering i løpet av en vinter. Men en kan jo ikke bare tenke på egne barn.

logo_ieme

I tillegg er jeg nestleder og kasserer i Molde og Omegn Idrettsforening – Langrenn, eller MOI Langrenn som vi sier det. Og da må man være med å arrangere alt fra rekrutteringsarrangement som MOI Tirsdagsrenn – Telenorkarusellen, sone- og kretsrenn for aktive barn og ungdom, og styrearbeid og ikke minst holde orden i økonomien.

Min bedre halvdel er korpsmamma i Kviltorp og Nordbyen skolekorps der hun sitter i styret. I går kom hun hjem fra en 5 dager lang korpstur til Trondheim og NM i korps. Og da skriver hun følgende på Facebook:

korpsmamma

Selvfølgelig tar våre engasjement tid, men det gir også mye. Det å se barn og unge mestrer ulike aktiviteter og flytter egne grenser gir noe. Men dessverre er det ikke alle foreldre som engasjerer seg. Det kan det selvfølgelig være ulike årsaker til. Noen barn er med på så mange aktiviteter at foreldrene ikke klarer å stille på alt.

Noen foreldre stiller på alt og er drivkraften. Og det er mange foreldre som ikke gidder eller orker. De er livredd for at et engasjement i kidsas fritidsaktiviteter skal ta for mye tid. Det snakkes om «dugnadstrykk» og hvor mye som kreves. Men uten foreldre blir det ingen aktivitet! Blir du spurt om å være med mener jeg du skal ha svært gode grunner til å si nei. Alle skal med.

I e me – e du me?

Nominasjonsprosesser – kampen innad i de politiske partiene

Om 15 måneder, den 14. september 2015, er det valg til kommunestyre og fylkesting. Nå vender den politiske kampen seg innover i partiene; hvem skal inn, hvem skal være med videre og ikke minst hvem skal ut. Det er klart for nominasjonsprosesser.

Valgdebatt

De som er over gjennomsnittet interessert i politikk, går spennende tider i møte. Ikke bare skal partiene nå lage program for de fire neste årene, de skal også finne ut hvem som skal stå på listene og ikke minst hvor på listen de skal stå. Politikk er ingen søndagsskole og det gjelder i høyeste grad også nominasjonsprosessene.

Er du folkevalgt er nok det gjeveste å sitte på Stortinget, Fylkestinget kan oppfattes som gjevere enn kommunestyret. Og jo gjevere listen er, jo tøffere er nominasjonskampen. Alle parti stiller lister til Stortings- og Fylkestingsvalg, men til kommunevalget er det ikke slik at alle partier stiller lister i alle kommuner. Siden det ikke er Stortingsvalg før i 2017, lar jeg det ligge.

Nominasjonskomiteene er valgt, og arbeidet med å sette opp forslag til lister er i gang, og til høsten vedtas listene og så er det opp til velgerne høsten 2015. De som i dag sitter i kommunestyre eller fylkesting har fått spørsmål om de ønsker å fortsette. Noen takker nei, mens andre takker ja. Så er det de som vil inn enten «bare» på listen eller på «sikker» plass.

De som ønsker å fortsette, må tåle at andre vurderer det de har sagt og gjort og fått til. Det de ikke har gjort og sagt blir også brukt mot dem. Har de levert etter det programmet de er valgt på? Har de vært markerte og er de verdig tilliten i fire nye år? De som skjønner at løpet er kjørt for en renominasjon trekker seg. På den måten unngår de å bli kastet.

«Noen har snakkes sammen» skal Einar Gerhardsen en gang ha sagt. Og vil du opp og fram eller beholde din plass, er det nok viktig å snakke med noen, slik at du oppnår ditt mål. Interne stridigheter i partiene blusser opp, kampsaker finslipes og her gjelder det å henge med i svingene. Mens den politiske striden som oftest står mellom partiene er nominasjonsprosessene en blanding av politikk og personstrid innad i det enkelte parti. Slik har det vært og slik kommer det nok til å være.

Alle kan ikke være venner hele tiden. Men jeg tror ikke det er sundt. Det gjelder å snakke pent om seg selv og sine venner, men er det nødvendig å rakke ned på sine motstandere i samme parti? Å løfte seg selv ved å tråkke på andre er en uting. Å argumentere for en kandidat er mye bedre enn å argumentere mot en kandidat.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at dette nok er en av grunnene til at interessen for å delta i politisk arbeid er liten. Folk gidder ikke stresse med nominasjonskamp og så valgkamp, politikerne får jo uansett bare eder og galle.

Politikere bør være visjonære, kunnskapsrike og gode talere hvis de skal få folk med seg. Men det er ikke nok. I tillegg bør du være en god nettverksbygger, uten nettverk og egen «heiagjeng» blir det vanskelig å komme seg dit en vil. Det er den med best nettverk som kommer seg i posisjon, uavhengig av visjoner, kunnskap og talegave. Etter at listen er vedtatt har du partiet i ryggen, men før det…

Det er velgerne som til syvende og sist som avgjør hvem som skal sitte i styre og på ting de fire neste årene. De er i sinn fulle rett til å endre stemmeseddelen. Til kommune- og fylkestingsvalget er det lov å gi personstemme (kumulering) til kandidater på listen. I kommunestyrevalget er det også mulighet for personstemme («slengere») til kandidater på andre valglister.
Tidligere var det også lov å stryke kandidater, men det ble endret av Bondevik-regjeringen i 2003.
Før jeg hadde stemmerett husker jeg at det ved et lokalvalg i Bergen ble omtalt at det ved valgopptellingen ble funnet en liste der samtlige kandidater var strøket. På denne måten viste velgeren at han eller hun støttet partiet, men ikke kandidatene. Dette er umulig i dag.

De fleste partier forhåndskumulerer noen kandidater, som oftest to, men noen ganger flere. På denne måten «sikrer» de disse kandidatene. Resten av listen kan settes opp enten prioritert eller alfabetisk. Uansett gir dette velgerne en mulighet til selv å påvirke hvem som velges inn. Når valgresultatet er klart er det fintellingen av kumuleringer og «slengere» som avgjør hvem som kommer inn og hvem som ikke kommer inn. Men det ligger altså 15 måneder fram i tid. Nå er det nominasjonen som gjelder!

Let the game begin – Lat leiken byrje!