Man blir ikke politiker bare av å sitte i et styre …

Molde trenger politikere som ikke bare er generalister, men som har dybde- og fagkunnskap spesielt innenfor oppvekst (barnehage og skole) og pleie og omsorg.

I dag, 3. september, hadde kommunestyret sitt siste møte før valget. Kåre Ellingsgård møtte for siste gang, etter lang og tro tjeneste for Arbeiderpartiet gir han seg. I et intervju på rbnett.no 21. august: – I opposisjon uten innflytelse sier han at den nåværende styringsmodellen føre til at politikerne er for lite aktivt med i styringen av byen. Og det er et synspunkt jeg helt klart deler.

Ordfører Torgeir Dahl ser ingen grunn til å gjeninnføre fagutvalgene. Han, Høyre og det politiske flertallet holder fast på dagsens organisering med Plan- og utviklingsutvalg og Drifts- og forvaltningsutvalg med stor delegering til rådmannen.

Under Molde KFUs debattmøte om skole den 27. august sier han ifølge rbnett.no:
– Man blir ikke en skolepolitiker bare av å sitte i et skolestyre. Jeg har vært med i FAU og var med på å starte KFU, og det vi møtte var begredelig.

Her mener jeg at Dahl tar feil. Hvis jeg skal trekke dette litt langt kan jo vi omformulere det til at en blir ikke kommunepolitiker bare av å sitte i et kommunestyre, eller en blir ikke stortingspolitiker bare av å sitte i et storting.

Med rikelig erfaring både som lærer i klasserommet, skoleleder på skole og gjennom mitt arbeid på kommunalt nivå mener jeg meg godt kvalifisert til å bli skolepolitiker etter valget. Så det er ikke kvaliteten det skal stå på, ordfører Dahl.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor Høyre skal tviholde på dagens organisering. I andre kommuner der Høyre sitter i posisjon har de fagutvalg. Men av en eller annen grunn er ikke dette ønsket i Molde. Hvorfor? Er det noe de, Høyre altså, ikke ønsker å fortelle folket?

Situasjonen for skolene i Molde er ikke bra. Riktig nok står det bra til med bygningsmassen, men innholdet er det verre med. Det kuttes jevnt og trutt.  Skole må ta sin del av kuttene selv om de stort sett holder budsjettene. Etter- og videreutdanning for lærerne er det heller lite av. Staten vil betale det meste, men det er ikke plass til den kommunale egenandelen på budsjettene. Dette må det gjøres noe med! Hadde det ikke vært for at lærerne i Moldeskolen gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, hadde situasjonen vært uholdbar. Jeg mener at skolepartiet Høyre  ikke har noe å være stolt av i Molde.

* Resursene til grunnskole må økes i neste periode.
* Barn med spesielle behov må få den hjelp de trenger.
* Barn som er flinke må få den hjelp de trenger.
* Alle barn har rett tilpasset opplæring!
* Lærere må få mer tid til å undervise.
* Flere lærere som ønsker videreutdanning må få tilbud om det.

Molde trenger politikere som ikke bare er generalister, men som har dybde- og fagkunnskap spesielt innenfor oppvekst (barnehage og skole) og pleie og omsorg.

Det er 11 dager igjen til valget.  Bruk stemmeretten. Stem gjerne Arbeiderpartiet. Og vil du ha meg inn i kommunestyret finner du meg på 15. plass på Arbeiderpartiets liste.

Godt valg!

P.S Jeg kunne fortsette å problematisere hvordan Molde kommunes tall i KOSTRA for utgifter til grunnskole kan leses og tolkes, men det får vi komme tilbake til.

 

Endelig utsikt fra Svarttind

På min tredje og Heddas andre tur til Svarttind fikk vi endelig nyte utsikten.

pano1
Til venstre for turbokkassen ser vi ned i Vistdalen. Til høyre ser vi Kaldberget og Langfjorden, men begynnelsen av Eresfjorden.

 

Svarttind på 1094 moh ligger i fjellene som skiller Vistdalen og Eresfjorden. Kartverket kaller fjellet for Nonshaugen, men det riktige navnet sett fra Vistdalen er Svarttind. Nonshaugen er det de kaller fjellet på Bugge i Eresfjorden. For når solen stod over fjellet var det tid for nonsmat.

Møre og Romsdals fylkeskommunes nettsted morotur.no beskriver turen slik:
Svarttinden er en lett tilgjengelig topptur for de som ikke har noe i mot å gå litt tunge bakker. Turen er til dels ganske bratt, og man går i motbakke hele veien. Belønningen får du på toppen i form av en fantastisk utsikt over fjord og fjell i alle retninger. Det påstås at man kan se helt ut til kysten utenfor Kristiansund på en klar dag. Turen går i tørt terreng hele veien, med unntak av en snøbre du må over under toppen hvis du går på våren eller tidlig på sommeren.

kartsvart

Det er ganske riktig motbakke hele veien, men til gjengjeld er det kun nedoverbakke på vegen ned. Og vi så faktisk helt nord til vindmølleparken på Smøla da vi stod på toppen. Snøbreen som omtales lå der også selv om vi er midt i august. Men med tanke på den skrale sommeren som har vært er ikke det noe rart.
Det var fint turvær, selv om det blåste noe på toppen.

 

Fjellfie på toppen.
Fjellfie på toppen.

 

mot sørvest
Utsikt mot sørvest. I midten Kjøvdalsvatnet. Til venstre for vannet ser vi Kjøvhaugen, Kalvgjeltinden, Vasstindane og Kjøvskartinden. Til høyre for vannet ser vi Kyrkjetaket og Klauva. Helt bakerst ser vi Trolltindan som utgjør toppen av Trollveggen.

 

motsør øst
Utsikt mot sørøst. Bak Breidskardet sees deler av Eikesdalsvatnet og Meringdal. Det høyeste fjellet til høyre i bildet er Gjuratinden 1712 moh

 

Sammen er vi sterke – alle skal med

Jeg har vel hele livet vært opptatt av politikk og har definert meg som sosialdemokrat. Jeg tror på fellesskapet, der det er små forskjeller og der alle har plikter og rettigheter. Jeg har stemt på Arbeiderpartiet ved alle valg, med unntak av et kommunevalg. Og jeg har vært medlem av partiet i mange år. Det morsomme, og litt ironiske, er at folk som ikke kjenner meg og bare ser meg, ofte tror jeg er Høyremann. Men den gang ei.

59188f54e1a4771762cb915a3c0adcd3

På videregående skole var jeg aktiv i NGS (Norges Gymnasiast Samband). Som student var jeg engasjert i studentpolitikken ved Høgskulen i Volda og styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Jeg har også vært styreleder i borettslaget vi bor i. Og de siste tre årene har jeg holdt orden på pengene til MOIs langrennsgruppe.

Når jeg er blitt spurt om å ta på meg en oppgave har jeg som oftest sagt ja. Men jeg har ikke stått på liste til valg,  men etter 22. juli 2011 bestemte jeg meg for at nå var det på tide. Min grunnholdning er at alle en eller annen gang i livet bør stille seg til disposisjon for det demokratiet vi tar mer eller mindre for gitt.

Jeg står på 15. plass på Molde Arbeiderpartis liste til høstens valg. I den perioden som nå avsluttes har vi hatt 9 representanter i Molde kommunestyre. Men kommunevalg er også personvalg og velgerne kan selv være med å påvirke hvem som kommer inn. Dette gjøres ved å endre på stemmeseddelen; enten kan du gi ekstra personstemmer til kandidater på listen du bruker, eller så kan du gi «slengstemmer» til kandidater på andre lister.

Valgprogrammet til Molde Arbeiderparti inneholder det vi går til valg på (klikk på bildet under for å laste det ned).

approg
For meg personlig er disse tre sakene det viktigste:
* Skole og barnehage; det er tross alt de som utgjør framtiden.
* Sosial boligpolitikk; det er viktig at det legges til rette og oppfordres til boligbygging i alle prisklasser og ikke bare leiligheter for de godt etablerte.
* Frivillighet; skal det gode liv i Molde kunne gjøres enda bedre må frivillige lag og organisasjoner innen idrett, kultur og friluftsliv gis bedre vilkår.

IMG_4166
Valgkamp på Torget i Molde

Jeg håper at mange er av samme oppfatning som meg; Vi trenger andre til å styre Molde kommune. Høyre har gjort sitt og trenger avløsning. Bruk stemmeretten den 14. september.

Uansett hva du stemmer på, møt opp og avgi din stemme, og stem gjerne på Arbeiderpartiet!

Godt valg!

Morfar – min barndoms sommerhelt

I natt  var det 20 år siden M/S Estonia forliste og sank i Østersjøen på sin ferd mellom Tallinn og Stockholm. 852 mennesker omkom, deriblant min morfar Jerker og hans kone Inger.

Morfar var min barndoms store sommerhelt. Han bodde i Ängelholm i Sverige og jeg bodde i Bergen i Norge. Og selv om det høres rart ut i dag, var det bare stort sett på sommeren vi traff hverandre. Det var selvfølgelig kontakt pr brev og telefon ellers i året. Men somrene i Segelstorpsstrand på Bjärehalvöen i Skåne var morfar og min tid sammen. Morfar var «bare» 50 år eldre enn meg, så vi var jo nesten like gamle.

Morfar og meg, sommeren 1975
Morfar og meg, sommeren 1975

For med en mor fra Sverige var det slik at alle mine barndoms somre ble tilbragt i Sverige. Kontakten med morsskelten var viktig. Som guttunge var jeg nok noe reservert mot andre og i Sverige skaffet jeg meg aldri kompiser og venner jeg kunne leke med, for jeg hadde jo morfar. For med morfar kunne jeg finne på det meste.

Vi kunne finne på det meste sammen, korte sykkelturer for å plukke jordbær hos Assar i Ängelsbäck. Turer med bil til en eller annen butikk eller sted i Båstad eller Ängelholm. Jeg var med på alle morfars ideer og han var med på alle mine ideer. En gang var det en som sa at vi var en slags lokal utgave av Don Quijote og Sancho Panza. Og det var positivt ment.

En sommer på slutten av 1980-tallet tok han meg med til Stockholm. Han hadde skaffet billige billetter med toget, og til Stockholm reiste vi på 1. klasse. Da hadde morfar en ide om at vi måtte framstå som forretningsreisende så han hadde med seg en rekke årsmeldinger fra lokale firmaer som Lindab og Peab. Disse skulle vi lese på toget. Fra Göteborg til Stockholm reiser vi med X2000-toget, som på den tiden var helt nytt. I Stockholm var vi på museer og utstillinger, i tillegg til at vi hjalp til å pusse opp min tante og onkels nyinnkjøpte leilighet. På veg hjem til Segelstorpsstrand skulle vi ta nattoget. Da var det en ikke første klasse, men vi reiste i liggevogn. På veg sørover fra Göteborg, tidlig neste morgen, stod vi med hodet ut av hvert vårt vindu. Han et vindu eller to lengre framme enn meg. Plutselig ropte han på meg, så jeg snudde meg fram og da fikk jeg alt innhold av et vannglass rett i ansiktet. Det var selvfølgelig han som kastet innholdet, det synes han var utrolig morsomt.

Jeg har utallige gode minner fra mine somre med morfar.

I mai 1994 ble min bror konfirmert og morfar kom til Bergen for  å være sammen med oss. Jeg avtjente førstegangstjeneste i marinen i Stavanger. Tidlig mandag etter konfirmasjonen skulle vi begge fly fra Flesland, han til København og jeg til Stavanger. På toppen av rulletrappen ved skillet mellom innelands- og utenlandsreisende ved skiltes våre veger. Lite viste jeg da at det var siste gang jeg skulle se morfar. For den sommeren dro jeg ikke til Segelstorpsstrand. Og samme høst var altså morfar og hans kone ombord i M/S Estonia på veg fra Tallinn til Stockholm natten mellom 27. og 28. september.

Status etter 6 uker i ny jobb

I morgen er det 7 uker siden jeg begynte i ny jobb, det er 6 uker siden lærerne begynte på jobb og det er 5 uker siden elevene begynte et nytt skoleår. Hvordan er det så ute i skolehverdagen?

Jeg har fått en start som alle andre. Nye rutiner, nye kollegaer og nye elever. Mye å sette seg inn i og mye å gjøre.

Da jeg begynte var skolenorge oppe i sin største konflikt på mange år. Lærerorganisasjonene streiket, selv om skolen jeg jobber på aldri ble tatt ut i streik, var vi i konflikt og en mulig opptrapping av det hele kunne også medført at vi ble tatt ut i streik. Men så skjedde ikke. Som undervisningsinspektør og medlem av Utdanningsforbundet er du litt mellom barken og veden. Jeg er «mellomleder» og har et ansvar for at arbeidsgivers synspunkt og direktiv settes ut i livet. Samtidig er jeg organisert i samme forbund som de jeg skal lede. Dette er og blir et dilemma, men det er til å leve med, og selv om jeg har fått spørsmål om jeg burde skifte fagforening har jeg overhode ikke noen planer om det. For er det noe skolenorge trenger så er det en stor, sterk og samlende fagforening.

Men tilbake til skolehverdagen, den jeg i de siste 6 årene bare har betraktet fra sidelinjen. Det er hektisk. Mye, kanskje for mye, skal gjøres for at dagen skal gå rundt. Det viktigste som skjer i skolen er det som skjer i hvert klasserom, hver time gjennom en uke. Alt annet som må gjøres er for at undervisningen skal være av beste kvalitet. En rask oppsummering så langt
* undervisningsplaner for lærerne skal koordineres
* inspeksjonsplan skal lages så rettferdig som mulig
* skolebøker og annet materiell skal bestilles
* vikarer må på plass ved behov
* opplæringen av lærerne i LMSen Fronter og i bruk av programmet Notebook til bruk av SmartBoards
* planlegging av fellestiltak på hele skolene
osv, osv
Ikke alt gjøres hele tiden, men det er prosesser som ligger i bakgrunnen og går hele tiden. Ingen ting er statisk, alt er dynamisk.

Og så kommer planleging, gjennomføring og evaluering av egen undervisning. Hovedvekten av min undervisning dette skoleåret er matematikk på 5. trinn. Timene med elevene er spennende og utfordrende. Spennende for de skal skjønne hvordan jeg underviser og jeg skal skjønne hvordan de tenke matematikk og hvordan de tilnærmer seg de oppgaver og læringsmål vi har. Utfordrende for at matematikk egentlig er et muntlig fag som er blitt gjort skriftlig.

Alt i alt trives jeg svært godt i min nye hverdag. Jeg liker administrasjonsoppgavene og jeg liker å være i kontakt med elevene. Sånn sett kan jeg si at så langt er jobben omtrent slik jeg forestilte meg den og det trives jeg med.

Snakkes

Med Hedda til Vasstindbu

I august i fjor gikk jeg til Vasstindbu for første gang. I år hadde jeg tenkt å ta med meg Hedda, enten på dagstur eller på overnattingstur. Det skulle hun selv få bestemme, og hun ga beskjed i starten av uken at til helgen ville hun til Vasstindbu på dagstur.

Turglede
Ekte turglede!

Når en skal til Vasstindbu er det ypperlig å ha Sletta Lodge som utgangspunkt. Vi dro innover tidlig fredags kveld og lørdag var det den store turdagen. Ruten vi gikk er beskrevet i DNTs turdatabase: Horndalen – Vasstindbu. Vi tok bilen og parkerte i «den store svingen» på Vistdalssiden av Vistdalsheia. Herfra er det traktorveg den første kilometeren, fram til Rødalssetra. Her har vi vært mange ganger før og her skrev vi oss inn i turboka til Vistdal IL. Etter Rødalssetra er det over i terrenget og etter ytterligere 1,5 kilometer krysset vi elven.  Etter at vi hadde gått totalt 3 km kom vi til første stikryss. Og her begynner stigningen. De første 1,5 km etter stikrysset er rikelig kurant, men de siste 1,5 km er det ur og ganske bratt. Men etterhvert som høydemeterne går unna så blir utsikten bare bedre og bedre.

DSC02124
På veg oppover i ura. «Nedsyn» til Horndalen og på motsatt side Tverrlibotn.

Været var flott, det var sol og delvis skyet, men selv om det blåste litt var det varmt. Hedda var på godt humør hele vegen og synes at dette  var noe til tur.

Etter 3 timer og 5 minutter, 5,6 km og 832 høydemetre nådde vi Møre og Romsdals høyest beliggende turisthytte.

En fornøyd Hedda på Vasstindbu
En fornøyd Hedda på Vasstindbu

Inne på hytta var det folk som var på overnattingstur. Og etter at vi hadde snakket med dem mens vi spiste matpakken, var det på tide å returnere. Å gå opp ura er like strevsomt som å gå ned ura. Men ned brukte vi et kvarter mindre enn vi hadde brukt opp.

Hedda nedeigjen på flatere mark i Horndalen
Hedda på flatere mark på hjemveg i Horndalen.

Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakeerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Utsikt mot Melkallvatna i Vetsre Melkallskaret. Bakerst ser vi Storbreen og Bjørnbotnhøgda 1524 moh
Vasstindbu sett fra nord-øst
Vasstindbu sett fra nord-øst
DSC02128
Utsikt fra Vasstindbu mot Kalvgjeltinden 1279 moh. På andre siden av Vistdalen sees f.v Stornebba, Sandnebba og Kaldberget. Og mot horisonten sees fjell på Nordmøre.
Utsikt mot Horndalen og Auster Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Lengst til høyre Gjuratinden 1727 moh.
Utsikt mot Horndalen og Østre Melkallskaret. Fv. Tverrlibotn og Helvetesbotn. Breen under Sjøvdøla og Nyheitinden. Til høyre Gjuratinden 1712 moh.

 

 

 

Skråblikk på lærerstreiken

I forbindelse med Utdanningsforbundets streikearrangementet i Molde, i ettermiddag (19. august) ble jeg utfordret av streikekomiteen til å komme med noen skråblikk på konflikten og streiken skolenorge nå står midt oppi.

Rundt 2.000 engasjerte og stolte skolefolk fra hele fylket toget gjennom Moldes gater og endte opp på Rådhusplassen. Her er mine skråblikk:

Streike for et vær, men mer om været helt til slutt

Streike for en haug med mennesker

Steike for en streik

 

Er det noen fra Sunnmøre her? – Respons

Er det noen fra Nordmøre her? – Respons

Er det noen fra Romsdal her? – Respons

Er det noen fra KS her? – Respons?

 

Flere av oss kan huske hvor vi var da ulike viktige ting har skjedd.

De som levde og var ved bevissthet i juli 1969 da Neil Armstrong tok de første skrittene på månen, husker det. De fleste husker hvor de var, da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Oslo i 1982.

Selv kan jeg faktisk huske hvor jeg var da Kristin Clemet i 2004 med et pennestrøk overførte oss fra statlig til kommunalt avtaleverk.

Da var jeg på biblioteket på Flåm skule i Indre Sogn.

Da hadde vi i årene før blitt matet med skolepakke 1 og 2, og med en dårlig skult trussel om at om vi ikke ville ha det ville vi bli overført til KS. Men for 10 års siden ble KSs drøm og vårt mareritt en realitet. Og i dag kan vi vel trygt si: Hva var det vi sa!

Men jeg skal ikke dvele mer med det som skjedde for et desennium siden.

For et år siden stod vi midt oppe i en stortingsvalgkamp der skolen og kunnskap var et av de hotteste tema. Vi fikk vite at alle fortjente er drømmelærer, og at lærerne måtte løftes. Det var ikke måte på hva som skulle skje, og som de optimistene vi er trodde vi en stund på at nå nå skjer det. Trodde vi … Høyre kom seg i regjering og en lærersønn, født på Sunnmøre, ble kunnskapsminister.

Men det ble fort hverdag. Drømmelærer ble til rømmelærer og det var for lite penger i lærerløftet.

Erna Solberg can you hear us!

Men hva var det de sa. Hva var det Erna mente. Vi hørte at hun snakket om at alle elever fortjener en drømmelærer. Det jeg har en mistanke at hun egentlig sa var at KS fortjener en drømmelærer som sier ja til det de, KS altså, vil. Lærerløftet handler om å løfte lærerne faglig. Kanskje handler det mest om å løfte lærerne inn på et kontor 7,5 timer pr dag slik at KS kan gjøre som de vil.

KS can you hear us!

KS har sagt seg villig til å løfte og snu på alle steiner for å finne en løsning. Kanskje det de vil er å løfte opp steinene, se på dem og snu på dem 360 grader og legge dem ned på nøyaktig samme plass som de ble tatt opp fra. Hva vet jeg? Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes har faktisk ofret skjegget sitt de siste dagene. Så noe har skjedd.

Riksmegleren har jo allerede en gang fått partene til å komme til enighet. Han la fram en skisse til løsning. Denne skissen ble revet i fillebiter i uravstemningen. Og en kan jo lure hvordan denne skissen egentlig så ut. Jeg håper for guds skyld at det var annet en det vi på allmennlærerutdanningen i Volda ble fortalt het; haudefotingar. Nei, Riksmegleren må nok ta seg et tegnekurs og slutte med skisser og slikt.

Erna sa i går at hun ikke kunne stoppe eller løse streiken, men i sommer var Erna ute og tok æren for det gode sommerværet vi hadde. Og det kan se ut som om hun har klart å få til et lite trivelig streikevær.

Steike for en streik

Streike for en haug med mennesker

Streike for et vær

Takk for meg

 

10408923_491068794371085_6880291557512941686_nBildet har jeg lånt fra Utdanningsforbundet Moldes facebook-side Det skal de ha kredd for.

Tillegg 20. august: Utdanningsforbundet har lagt ut et klipp fra begynnelsen av mitt skråblikk på YouTube

 

 

SFO – skolens handlingsselskap, men også mye mer

Jeg omtaler ofte skolefritidsordningen (SFO) som skolens handlingsselskap (tilsvarende de som driver med bakketjenester på flyplasser) for elever på 1. – 4. trinn. Og det er positivt ment.

sfo

La meg forklare. SFO er skolens ansikt utad. Det er de som tar i mot travle foreldre som levere barna lenge før skolen startet og som er der når de samme barna blir hentet mange timer etter at det har ringt ut fra siste time. Det er de som tar i mot beskjeder om barnet som ofte må bringes videre til skolen og lærerne. Måten foreldre og barn blir møtt på både ved levering og henting er uhyre viktig.

SFO er nevnt i opplæringslovens § 13-7, men utover det er det litt «lang ball og lykke til» Det er opp til hver enkelt kommune og kanskje hver enkelt skole å definere hva SFO skal være. Men SFO skal ikke være oppbevaring før og etter skolen, det skal være et kvantitativt tilbud. Men hva er kvalitet? Molde kommune har, som en del andre kommuner, laget en Kvalitetsplan for SFO. I denne planen står det hva en kan forvente at SFO i kommunen er.

Men en plan har ingen funksjon hvis den ikke brukes på hver enkelt SFO og innarbeides i den daglige driften i SFO. Og her kommer de ansatte i SFO inn. De ansatte er viktige, det er de som jobber med barna og det er de som skaper kvalitet i praksis. De ansatte i SFO er viktige og dessverre må en nok si at de ofte ikke får den oppmerksomhet og ros som de fortjener. De må løftes fram og roses for sin innsats. Lønnen de får er ikke akkurat spesielt høy.

I nevnte kvalitetsplan står det:
Kompetanseutvikling
Personalet skal få veiledning i arbeidet og muligheter til å utvikle sin kompetanse i forhold til oppgaver som er knyttet til arbeidet i SFO. Kvalitetsutvikling i SFO innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse ved:

    • Nettverkssamlinger for ledere
    • Etterutdanning i form av interne kurs og et felles årlig kurs for ansatte i SFO
    • Uformell læring. Dette kan skje gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kollegaer, deltagelse i utviklingsarbeid, prosjekter og hospitering 

Derfor har kommune de to siste årene samlet alle SFO-ansatte til en egen kursdag der tema har vært blant annet kvalitet, voksenrolle, aktivitetsinnhold og differensiering av tilbud etter alder.

Før skolestart høsten 2013 ble kurset «SFO – Dette er vi gode på!» med Line Aunaas som kursholder holdt. Et meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Og i dag var rundt 90 SFO-ansatte på kurset «SFO – Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek – finnes den?» med Aud Jane Stokkeland Stender som kursholder. Også det er meget bra kurs som deltagerne likte svært godt.

Damene, for det er som oftest damer som jobber på SFO, fortjener et nikk og et vennlig smil. Tenk på det neste gang du leverer eller henter et barn i SFO! Og husk det er ikke de som bestemmer antall tilbud og hva prisen er.

Sesongstart skoleåret 2014 – 2015

Da er skoleåret på skolen jeg jobber på igang for administrasjon og lærere. Førstkommende mandag kommer elevene og da ligger 190 skoledager forann oss før skoleåret er slutt.

skolestart-bilde

Jeg er tilbake i skolen, etter 7 år på Fagseksjon skole i Molde kommune. Jeg gleder meg til daglig kontakt med elever og undervisning. Byråkratisk kan en si at jeg er tilbake i 1. linjen eller i produksjon av kommunale tjenester.  😉

Nå er det planleggingsdager, og grunnlaget for et godt skoleår legges i disse dager. Oppstarten er viktig og de 5 dagene lærerne nå får sammen, før eleven kommer, er gull verdt. Det er mye planlegging og mye organisering som skal gjøres. Og kjenner jeg lærerstanden rett er det mange som kommer til å ta helgen i bruk for å få på plass de siste detaljene.

Jeg fått ansvaret for gjenstart av  bruken av skolens LMS eller digital læringsplatform som det kan kalles på norsk. Og i Molde kommune bruker vi Fronter. Det er mange meninger om hvilken LMS som er best og hvilken som ikke er fult så god. Men vi som skole må forholde oss til det som vi har lisens på, og så får vi gjøre det beste ut av det. Fordelen med gjenstarten er at vi kan «bygge» det meste på nytt. Og dermed bygger vi alt med stilark og presentasjonssider i hvert rom. Lærerne virker fornøyd så langt, og jeg håper inderlig at vi sammen klarer å bygge opp Fronter slik at bruken blir stor, entusiastisk og bra. Men det er et lagarbeid. Det holder ikke at rektor og jeg sier at slik og slik skal vi ha det.
Fronter er ikke nytt for meg, å forrige skole jeg jobbet på var jeg også med å bygge opp og innføre bruken, men det er nå 7 – 10 år siden. Hvis jeg ikke tar helt feil tror jeg at jeg begynte med versjon 5 og nå er det versjon 12 som brukes.

frontk

Noe som derimot er nytt for meg er bruken av interaktive tavler.  Her finnes det også et utvalg av produsenter og leverandører. I Molde kommune bruker vi SMART Board. Her har jeg nok en del å lære meg. Men jeg tror at gode kolleger på skolen og aktiv bruk av smartskole.no skal hjelpe meg, slik at jeg får dreisen på dette. I dag hadde vi et oppfriskningskurs i grunnleggende grep og teknikker og det var spennende og lærerikt.

1024px-Smart_Board_in_a_classroom

Så får vi håpet at vi er bud, som det heter på nynorsk. Og at teknikken står oss bi. Jeg gleder meg til skolestart.

P.S Når dette skrives er det streik i Skolenorge. Min skole er foreløpig ikke tatt ut i streik, men hvis streiken blir langvarig kommer nok vi også til å bli tatt ut.

I e me – e du? om å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter

Når barna er med på fritidsaktiviteter er det foreldrene som må dra lasset med organisering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging + en rekke andre oppgaver.

Jeg har definert meg som skipappa. Da er jeg smører og «utstyrsansvarlig», et helt eget støtteapparat eller team, for egne barn. Det blir noen timer med skipreparering i løpet av en vinter. Men en kan jo ikke bare tenke på egne barn.

logo_ieme

I tillegg er jeg nestleder og kasserer i Molde og Omegn Idrettsforening – Langrenn, eller MOI Langrenn som vi sier det. Og da må man være med å arrangere alt fra rekrutteringsarrangement som MOI Tirsdagsrenn – Telenorkarusellen, sone- og kretsrenn for aktive barn og ungdom, og styrearbeid og ikke minst holde orden i økonomien.

Min bedre halvdel er korpsmamma i Kviltorp og Nordbyen skolekorps der hun sitter i styret. I går kom hun hjem fra en 5 dager lang korpstur til Trondheim og NM i korps. Og da skriver hun følgende på Facebook:

korpsmamma

Selvfølgelig tar våre engasjement tid, men det gir også mye. Det å se barn og unge mestrer ulike aktiviteter og flytter egne grenser gir noe. Men dessverre er det ikke alle foreldre som engasjerer seg. Det kan det selvfølgelig være ulike årsaker til. Noen barn er med på så mange aktiviteter at foreldrene ikke klarer å stille på alt.

Noen foreldre stiller på alt og er drivkraften. Og det er mange foreldre som ikke gidder eller orker. De er livredd for at et engasjement i kidsas fritidsaktiviteter skal ta for mye tid. Det snakkes om «dugnadstrykk» og hvor mye som kreves. Men uten foreldre blir det ingen aktivitet! Blir du spurt om å være med mener jeg du skal ha svært gode grunner til å si nei. Alle skal med.

I e me – e du me?