Kommunereform meg her og kommunereform meg der

Framtiden begynner nå.

kommune

Det heteste som skal diskuteres i mange kommunestyrer og formannskap i tiden framover er kommunereformen. Hvem skal slå seg sammen med hvem, hvem skal fortsette som egen kommune? Dette har det vært forsket på, skrevet rapporter om, diskutert og kranglet om siden seinhøstes 2013.

Jeg gidder ikke dra de store og lange linjene her.  Selv er jeg overhodet ikke sikker på hva jeg mener og om og eventuelt med hvem Molde kommune skal slå seg sammen med. Jeg er en tviler!

De med klare meninger mot eller for skriver leserinnlegg. Det være seg politikere, næringslivsledere, forståsegpåere og andre. Det er ikke mye tvil der. Enten er du for eller mot. Noen få er litt som Ole Brum; ja takk, begge deler.

Jeg bestemte meg tidlig for at de jeg virkelig skal låne øret mitt til i denne debatten er ungdommen. Det er tross alt slik at det er de som utgjør framtiden og som skal leve med de politiske vedtak vi nå skal fatte. Molde ungdomsråd (MUR) hever fanen for Romsdalshalvøya. De er klare i sin tale og det er bra. Bare så synd at det virker som om noen voksne ett eller annet sted stikker kjepper i hjulene for at alle ungdomsrådene i Romsdal skal kunne samles for å diskutere saken på sine egen premisser.

På Wikipedias oppslag om kommunereformen er det en tabell med struktursammenligning som viser land vi sammenligner oss med i Europa. Der finnes det argumenter både for og mot kommunereformen.

Jeg tviler og tviler nok helt farm til kommunestyremøtet 18. februar. Da må jeg bestemme meg, eller skal jeg la partiet bestemme for meg?

Framtiden begynner nå.

En mann ved navn Ove – filmen

Som jeg skrev i blogginnlegget Sommerens lektyre, har jeg ventet på at filmatiseringen av «En mann ved navn Ole» skulle få premiere. I dag er det 1. juledag og filmen har hatt premiere. Og jeg har sett den!

ove

Så er spørsmålet om filmen er like bar som filmen. Bøker blir film, og film blir bøker. Men det er vanskelig å overføre den komplette historien fra et medium til et annet. Boken blir aldri det samme på film, og det har jeg forståelse for. Regissøren gjør sine valg. Det er han som bestemmer i filmen.

Jeg elsket boken om Ove. Så jeg var svært spent på hvordan Rolf Lassgård som spiller Ove og Bahar Pars som spiller Parvaneh tolker rollene. Og de gjør det bra. Meget bra. Jeg var meget fornøyd og synes at de endringer som er gjort i forhold til boken er påregnelig. De spiler bra og bokens varme og sorgfullhet er tatt vare på.

Jeg satt hele filmen og tenkte på at jeg virkelig håpet at slutten var noen lunde som i boken, og det var den. I det filmen er slutt og rulleteksten kommer spilles Laleh Pourkarims låt «En stund på jorden». Den passer som hånd i hanske.

Jeg ser at kritikerne ligger mellom 3 og 5 på terningen. Jeg fleker til og gir den en sekser. Filmen anbefales på det varmeste! Fortsatt god jul!

PS Jeg så filmen sammen med min mor og min far, og vi har vel aldri vært på kino sammen. De hadde ikke lest boken på forhånd og var også fornøyd, dog ikke så mye som meg.

iPad som møteverktøy

I «gamle dager» fikk politikerne bunker med sakspapirer i posten eller levert med bud. Den tiden er nå over og alt er digitalt. Det krever noe utstyr og programvare.

Molde kommune har utstyrt sine politikere med iPad. Men for de som er teknologiinteressert er ikke en iPad en iPad. Siden ting, i dette tilfelle iPad, koster penger har jeg full forståelse for at man resirkulerer iPadder fra tidligere kommunestyrerepresentanter til nye. Og dermed har jeg altså fått en 4. generasjons iPad med retina skjerm, 16 GB Flash-minne og WiFi. Et helt greit verktøy. Padden kom med et omslag som gjør at du kan la den stå oppreist i liggende format.

IMG_5221
Alle dokumenter legges nå ut digitalt og for å få tak i disse og samtidig kunne gjøre noe annet med pdf-filene enn bare å lese dem bruker vi appen GoodReader.

goodreader

I GoodReader kan jeg «abonnere» på de utvalgene jeg finner interessant. Ikke bare de utvalgene jeg selv er medlem av og dermed må lese sakspapirene til. Forøvrig er alle offentlige dokumenter tilgjengelig for på kommunens nettsider. I appen kan jeg også skrive inn mine egne notater, tegne kruseduller, markere og understreke tekst. Akkurat som man kan på papirdokumenter. Jeg har nå «lest» meg gjennom 780 sider med saksdokument til møtet i kommunestyret denne uken, så noen erfaringer har jeg gjort meg.

Bra utstyr, men ikke godt nok for meg

Det utstyret jeg har fått på lån fra kommunen er etter min mening ikke nok til å utnytte potensialet fult ut. Så som den krespist jeg er, har jeg vært ute på handel og kjøpt meg et eksternt tastatur og en stylus-penn (eller pekepenn om du vil) slik at jeg slipper å basere meg på iPadens innebygde tastatur, som jeg finner litt knotete hvis jeg skal skrive litt lenger tekster. Min særhet skal ikke koste skattebetalerne en krone, dette bjuder jag på själv.

iPad4 er jo ute av handel og derfor er utvalget av tastatur begrenset. I tillegg ville jeg ha et tastatur som lot meg stille iPaden på høykant. De aller fleste dokument er jo skrevet «stående», og jeg synes det er best å kunne se hele siden i ett. På liggende skjermformat blir da dokumentet lite med mye «sørgerand» rundt.

Dokument på «stående» skjerm
Dokument på liggende skjerm
Samme dokument på «liggende» skjerm

Etter litt leting på nett fant jeg ut at mine venner på «gubbdagiset» Clas Ohlson hadde det jeg søkte etter: Verbatim futteral med Bluetooth-tastatur for iPad.

IMG_5220
Og det var på lager på butikken på Molde Storsenter. Det kostet 499 kroner og du verden så mye bedre det er.

Stylus-pennen fant jeg faktisk stor nytte i når jeg skulle markere og understreke i GoodReader, så den er absolutt verd de 39 kronene den koster.

Steve Jobs hadde nok vært skuffet over meg, han mente jo at iPad-en ikke trengte noe tilleggsutstyr. Jeg har tross alt vært Apple-hode siden 1991, den gang Apple var for de svært svært interesserte. Men det får så være.

Da er utstyret på plass, og det viktigste kan begynne: Politikken.

Snakkes.

Jeg tror på lekser

Jeg tror på lekser. Jeg tror på lekser som repetisjon og mengdetrening av det elevene allerede har lært. For å bli god i noe må det øves, uten øving går det ikke.

Diskusjonen rundt lekser er ikke ny, men akkurat nå er det aksjonister som ønsker å erklære hjemmet for leksefritt. Jeg skal være ærlig på at jeg ikke har satt meg inn i hele argumentasjonsrekken deres. Men jeg tillater meg å være uenig med dem.

I den generelle delen av læreplanen står det på side 18:
Det er foreldrene som har primæransvaret for at oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid mellom skole og hjem.

Foreldrene kan altså ikke overlate det hele og fulle ansvar til skolen. Outsourcing eller utkontraktering, som det vist heter på norsk, er ikke mulig. Dermed må foreldrene ta sin del av ansvaret og spille på lag med skolen. Dermed må de prioritere for sine unge håpefulle.

Den viktigste fritidsaktiviteten barn og unge bør drive med; er å holde seg oppdatert og vedlikeholde det de har lært på skolen. Skal de utvikle seg og ha muligheter i framtiden, legges grunnlaget for det nå. Skal vi gjøre noe med frafallet i videregående opplæring og sørge for at antallet funksjonelle analfabeter går ned, blir det for meg helt feil hvis vi skal si at skolen skal ta et totalansvar og at foreldrene skal slippe å forholde seg til lekser. Lekser er en del av hjem – skolesamarbeidet.

Når det er sagt mener jeg at det også viktig med fritidsaktiviteter, men ikke på bekostning av kunnskap og utdanning. I tillegg bør hver  hver enkelt skole være tydelig på hva lekser er, hva som skal gjøres og hva en forventer av hjemmene.

Det ville tatt seg ut om en plutselig fikk det for seg at idrettsutøvere ikke skulle trene, men bare delta i konkurranser. Og argumentere med at de trenger mer tid til fritidsaktiviteter.

Førstereis i kommunestyret

Da er vi igang. I ettermiddag har jeg vært på mitt første møte i Molde kommunestyret. Det var konstituerende møte, dvs at kommunevalget skulle godkjennes, de viktigste vervene og de viktigste utvalg ble valgt av det nye kommunestyret. Sagt rett ut: et møte fullt av formaliteter.

Denne gangen og sikkert for siste gang fikk jeg en bunke papirer hjem i postkassen. Snart får jeg min kommunale iPad og da blir «papirene» sendt ut digitalt.

IMG_5139
Papirbunke og enkel servering. Podiet sett fra min plass de neste fire år.

Og i kommunestyret er det formelt. Faste plasser. Her kan du ikke flytte rundt etter hvor de kule sitter eller hvor det passer seg. Man sitter sammen med partiet og i den rekkefølgen en er valgt inn. Arbeiderpartiet sitter på første rad til venstre. Og siden Sidsel P. Rykhus er varaordfører og skal sitte på podiet sitter jeg på plass nummer 6.

IMG_5135-3
Min faste plass ift talerstol og podie.

 

I alt ble 9 saker behandlet:
* Godkjenning av kommunevalget
* Valg av formannskap
* Valg av ordfører
* Valg av varaordfører
* Valg av kontrollutvalg
* Valg av Drifts- og forvaltningsutvalg
* Valg av Plan- og utviklingsutvalg
* Valg av valgkomite
* Valg  til KS
Fullstendig saksliste med sakspapirer og protokoll finnes her.

Konstituerende møte kan være av det dramatiske slaget, slik som det var i Rauma på tirsdag. Eller det kan være av det mer rolige slaget som det var her i Molde i ettermiddag. Det meste var klarert på forhånd, avtaler av ulikt slag og omfang var inngått. I alle saker ble det bare fremmet et forslag til vedtak, men under valg av ordfører og varaordfører ble det fra FrP krevd skriftlig avstemning og det var 33 som stemte for forslagene og 14 blanke stemmer. Torgeir Dahl ble gjenvalgt som ordfører og Sidsel P. Rykhus ble valgt som varaordfører. De omtales av Romsdal Bustikke som Moldes nye radarpar. I samme artikkel uttaler Terje Tovan fra Borgerlisten at de blanke stemmene er et tydelig tegn på misnøye med det antidemokratiske styresettet det nå er lagt opp til. Fra talerstolen var SV opptatt av at vi i Arbeiderpartiet hadde sviktet våre velgere. De om det. Men motkandidater til ordfører og varaordfører, se det hadde de ikke.

Så hva var det for meg i dag?
Uten om at jeg er Molde Arbeiderpartis 7. representant i kommunestyret ble jeg valgt til 2. vara i Plan- og utviklingsutvalget. Og siden Arbeiderpartiet har to medlemmer i dette utvalget blir det nok sjelden at jeg må møte.

Møtet ble hevet etter 1 time og 15 minutter. Ordføreren gjorde en grei jobb med konstitueringen.

Neste møte i kommunestyre er torsdag 12. november og da er jeg på plass igjen. Og da er det enda mere valg, men også politiske saker på sakslisten.

 

Førstereis

I kveld har jeg sammen med min bedre halvdel, svigerfar og svigermor vært på Plassen og sett Riksteaterets «Førstereis». En enmannsforestilling der Helge Jordal spiller 15-årige Martin som rømmer til sjøs for å komme vekk fra misbruk på gutteskolen på Garnes utenfor Bergen. Martin er tyskerunge og moren har ikke vært i stand til å ta seg av han.

Førstereis

Året er 1959 og Martin får med et stjålet pass og falsk identitet som Vidar hyre på M/S Gardanger. Vi blir med Martin til på hans førstereis som dekksgutt. «Dekken» som blir Martins kallenavn finner en beskytter og  mentor i kapteinen. «Dekken» kommer utfor en rekke fristelser og farer under seilasene og ikke minst under landlov i havner på flere kontinenter. Det å være på første reis var ikke enkelt. Du var nederst på rangstigen ombord og de ander i mannskapet gjorde som de ville med deg.

En fantastisk forestilling der en fort glemmer at Helge Jordal faktisk er alene på scenen. Han er drivende god og har en formidlingsglede som tar oss med til euforisk glede og de dypeste fortvilelser. VG ga en femmer på terningen for et år siden

Forestillingen hadde opprinnelig premiere på Den Nationale Scene i Bergen i 2011 og er nå ute på sin andre turne i regi av Riksteateret. Dagens forestilling var nr. 100 og helt til slutt fikk Helge Jordal 100 roser i Rosenes by.

Og helt til slutt og uten sammenligning forøvrig, starter min førstereis i kommunestyret i Molde om 2 dager.

Podkaster – disse hører jeg på

Podkasting er en vidunderlig videreutvikling av radioen.

ApplePodcastingLogo

Før var det slik at skulle du høre et program på radio, ja da måtte du være på plass foran en radio når programmet gikk. De aller fleste program gikk ikke i reprise. Så var du ikke ved en radio når programmet gikk – synd for deg!

Men den digitale utvikling har gjort det mulig å høre radioprogram og ikke minst andre program som ikke sendes på radio når og hvor du vil. Podcaster er blitt så vanlig at vi faktisk har funnet ut at det skal skrives med k og ikke med c som de gjør på engelsk.

For å slippe å lete frem og laste ned kan en abonnere slik at de lastes automatisk ned når det kommer ny utgave av podkasten.

Jeg er litt usikker, men jeg tror at Hallo i uken fra NRK P2 var det første programmet jeg fast abonnerte på. Dessverre fant de på å legge ned programmet.
Jeg har også hatt stor glede av å høre på Sommar och Vinter i P1 fra Sveriges Radio. NRK har også sin podkastversjon av Sommer i P2, men mitt store ankepunkt her er at NRK ikke spiller noe av musikken som spilles, svenskene lar deg lytte til begynnelsen og slutten. Dette gir mer helhet i lyttingen, men det er vel som alt annet et styr om rettigheter og slikt. Svenskene har en mye lenger tradisjon for dette med «sommerpratere» og det bærer programmene preg av.

Så hva hører jeg fast på nå i høst:

NRK – Sannhetsminesteriet med komiker Dag Sørås skråblikk på uken som er gått. Spesielt bonus-podkasten der intervjuet med ukes gjest sendes i sin helhet er bra.

En slask på tinget med med slasken Aslak Borgersrud. Hver uke serverer han politikk for idioter og idioti for politikere.

NRK – Kurer om medienes fortid, nåtid og framtid.

Aftenpodden med Aftenpostens politiske journalist Lars Glomnes, politisk redaktør Trine Eilertsen og kulturredaktør Sarah Sørheim.

Giæver og Joffen  der VGs skarpeste og morsomste kommentatorer Anders Giæver og Frithjof Jacobsen oppsummerer nyhetsuka sammen med gjester.

36,9 – en podkast om politikk fra Bergens Tidende, mest om lokal politikk i min fødeby.

NRK – Radiodokumentaren

NRK – P3 Dokumentar

En podkast om amerikansk politikk

Ja, det blir mye politikk og samfunn, men det er jo slikt jeg interesserer meg for.

Har du tips om gode podkaster så hører jeg gjerne fra deg.

Sommerens lektyre

Sommeren er definitivt over og høstmørket er på plass. Det er på tide å skrive om sommerens lektyre.

I sommer har jeg lest tre bøker av den svenske forfatteren Fredrik Backman. Han er skåning, han skriver bra og jeg er fascinert over hans forfatterskap. Jeg leste bøkene på svensk, men alle er oversatt til norsk.

En man som heter Ove
Utgitt i 2012 
Ove er 59 år og kjører Saab. Han er sta, sur og tverr og er nabolagets skrekk. Boken gir et blikk bakover i tid, som delvis forklarer hvordan Ove er blitt som han er blitt. Samtidig fortelles den fantastiske endringen Ove går gjennom. Endringen begynner med at den gravide Parvaneh med familie flytter inn i nabohuset. Boken er varm og har god humor. Ove har absolutt ingen respekt for mennesker som ikke kjører Saab, han kan til nøds godta folk som kjører Volvo, men tyske biler – måtte Gud forby. Persongalleriet er frodig og Ove blir mykere og et bedre menneske i løpet av boken, selv om han selv ikke vil innrømme det. Spesielt bokens slutt er svært rørende. Det er sjelden jeg griner når jeg leser bøker, men på slutten måtte jeg tørke øynene flere ganger.

Boken er også blitt teater i form av en monolog framført av Johan Rheborg, best kjent i Norge som Fredde i Solsidan. 25. desember  er det premiere på filmen der Rolf Lassgård spiller Ove. Jeg gleder meg!

Min mormor hälsar och säger förlåt
Utgitt i 2013
Elsa er sart 8 år. Hennes beste venn er mormor, faktisk hennes eneste. Elsa er svært veslevoksen. Mormor er heller ikke et A4-menneske. Hun kan virke gal og er rimelig eksentrisk. Hun kjører bil uten førerkort og skyter på folk med paintball-gevær fra balkongen i leiligheten hun bor i. Sammen har Elsa og mormor et hemmelig språk og et eget kongedømme Miamas. Etter at mormor dør sendes Elsa ut på et merkelig og til dels meget farlig oppdrag: Hun skal oppsøke en rekke mennesker og hilse fra mormor og si at hun sier unnskyld. I starten er det litt vanskelig å henge med, siden språket delvis er i fantazy-sjangeren, noe som jeg ikke var helt fortrolig. Men jeg tok det rolig og kom etter hvert inn i sjangeren og likte den absolutt. Denne vekslingen mellom eventyrverden og den virkelige verden er spennende og gir boken god framdrift. Men hva er egentlig virkeligheten? Person galleriet er like frodig som i «En man som heter Ove».

Britt-Marie var här
Utgitt i 2014
Britt-Mari er 63 år gammel og etter 40 års ekteskap er hun på egen hånd. Hun har aldri hatt en jobb og det påstås at hun er passiv aggressiv. Britt-Mari møter vi først i «Mormor hälsar och säger förlåt», og denne boken slutter der den forrige slutter uten at den er en direkte fortsettelse. Det er bare Britt-Marie som blir med videre. Britt-Marie er pedantisk ordentlig. Hun har alltid orden i skuffer og skap og er ekstremt opptatt av renhold. Hennes plass har vært i hjemmet og det er det. Nå må hun altså skaffe seg en jobb og den eneste hun får er på en fritidsgård i det lille samfunnet Borg som er hardt rammet av finanskrisen. Her er nesten alt nedlagt, stedets pizzeria fungerer som det meste; bilverksted, butikk, kafe og samlingsted. Det meste handler om fotball i Borg. Og Britt-Mari vet ingen ting om fotball. Men hun ender opp som trener for et løst sammensatt lag av tettstedets eldre barn / yngre ungdommer. Boken er på samme måte som de andre god. Det er en varm historie om utspiller seg; hvordan Britt-Mari både forandres og ikke forandres. Det eneste jeg ikke liker med denne boken er slutten.


Fredrik Backman er ikke bare forfatter, han er også skribent. Han har en egen blogg på http://www.fredrikbackman.com/ Tidligere skrev han på http://fredrik.cafe.se/

Han finnes også på Twitter: @Backmanland

Molde 2040 – når er tiden inne for å mene noe

Molde kommune har nå lagt forslag til kommunedelplan for området Strande og Aukra grense ut for offentlig ettersyn. For å si det litt enklere: Hvis du har synspunkt på «Molde 2040»  vil kommunen høre dine synspunkt nå!

2040

«Molde 2040» beskriver hvordan vi skal benytte arealene fram mot 2040:
– Hvor skal det bygges?
– Hva skal bygges?
– Skal det fortettes?
– Hva skal vi gjøre med sentrumsutvikling?
– Tenger vi nye barnehager, skoler og andre institusjoner?
– Skal markagrensen røres?
– osv
Dette er en viktig plan som fungerer som «veikart» for utviklingen av de sentrale deler av Molde kommune fram mot 2040. Alle dokument knyttet til denne planen finnes på her.

Skal du mene noe om dette?
Klart du skal! Dette er din måte å si noe om hvordan du ønsker at framtidens Molde skal være. Molde kommune ønsker å høre hva innbyggerne mener. Muligheten er der fram til 19. oktober. Etter det skal administrasjonen bearbeide innspill og så begynner den politiske behandlingen.

Etter min mening er det viktig at folk leser planen, ikke nødvendigvis hele men kanskje innenfor de områder en er spesielt opptatt av, engasjerer seg og kommer med alle mulige synspunkt mellom himmel og jord. Det er enkelt å delta; noen musklikk og litt tastaturknastring så er det gjort. Klikk på bildet under og rull ned til den grønne rammen som i bildet.

uttale

Vær med å påvirk hvordan Molde skal utvikle seg – Framtiden begynner nå!

Jeg er kommet i kommunestyret og vi er i posisjon

Valget er unna gjort, stemmene er talt opp og avtaler er inngått.

For meg startet det hele på en 15. plass på Molde Arbeiderpartis liste til kommunevalget. Etter å ha deltatt i valgkampen og drevet personlig valgkamp på sosiale medier og et leserinnlegg i Romsdals Budstikke ble jeg valgt inn i Molde kommunestyre. For perioden 2015 – 2019 er jeg partiets 7. representant. Vi fikk inn 8 og mistet dessverre et mandat, selv om tilbakegangen bare var -0,3 % i forhold til valget i 2011.  Jeg var så heldig at jeg fikk 49 personstemmer og 33 slengstemmer. Jeg takker for tilliten! For de som måtte være opptatt av detaljer for person- og slengstemmer kan Molde kommunes internettsider med endelige resultater anbefales.

Etter ett hvert valg forhandles det om politikk og posisjoner. I flere perioder har Arbeiderpartiet vært på ørkenvandring og vært i opposisjon til skiftende flertallskonstellasjoner med Høyre i førersete. I kveld har det vært medlemsmøte i Arbeiderpartiet og vi vedtok at for perioden 2015 – 2019 inngår vi et politisk og valgteknisk samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Jeg mener det er helt rett å søke politisk makt og innflytelse. Jeg tror ikke at 4 nye år på ørkenvandring ville gitt noe som helst, annet enn frustrasjon og 0 resultat.
Olof Palme sa en gang -Politik är att vilja. Jeg vil være med å ha reel innflytelse på den politikken som føres i Molde. Derfor stemte jeg ja til avtalen.

Jonas Gahr Støre sa på et medlemsmøte i Molde Arbeiderparti 10.  april 2012 at vi må være tro mot idealene, men ikke nødvendigvis ikke mot løsningene. Og ja, det er ikke vanlig at Arbeiderpartiet samarbeider med Høyre, men slik situasjonen nå er for Moldes mener jeg at det er helt nødvendig og rett. Vi som sitter i kommunestyregruppen skal fortsette å føre god sosialdemokratisk politikk. Vi blir ikke blå fordi vi samarbeider.

Før det første møtet i det nye kommunestyret skal det finnes navn på folk som skal sitte i utvalg, råd andre verv. Det er ennå ikke fordelt.